Hopp til innhold

Sto alene i Putin-kritikk: – Det føltes som om alle prøvde å roe meg ned

Litauens tidligere president varslet om Putin i 2014, men ble kritisert for retorikken sin. Nå mener hun at Vesten må være mer «bad ass» i møte med Russland.

Dalia Grybauskaitė

PUTIN-KRITIKER: Dalia Grybauskaitė var president i Litauen mellom 2009 og 2019.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Jeg sto alene i kritikken av Putin.

Det sa Dalia Grybauskaitė til de fremmøtte under Christiekonferansen tirsdag.

Den tidligere presidenten av Litauen talte foran hundrevis av fremmøtte i Universitetsaulaen i Bergen.

Temaet for årets konferanse var fremtidens Europa, i lys av den endrede sikkerhetssituasjonen som følge av blant annet krigen i Ukraina.

christiekonferansen bergen

Før Grybauskaitė ble president var hun fra 2004 kommissær for finansiell planlegging og budsjettering i EU-kommisjonen.

Foto: John Inge Johansen / NRK

– Alle prøvde å roe meg ned

I 2014 skapte ekspresidenten store overskrifter da hun sammenlignet den russiske presidenten med Hitler og Stalin. Allerede da sa hun at Russland var i krig med Europa.

Grybauskaitė sier hun følte på et stort ansvar overfor ukrainerne. Men av andre ble hun kritisert, og i den litauiske valgkampen i 2019 gikk begge presidentkandidatene inn for å tone ned retorikken overfor Russland.

– Det føltes som om alle prøvde å roe meg ned og ignorere meg. Men jeg visste at jeg hadde rett, og at de burde hørt på meg.

Ekspresidenten sier at hun ofte får høre at hun hadde rett i sine uttalelser om Putin tilbake i 2014, og at flere skulle hørt på henne tidligere.

Blant annet trekker hun frem samtaler med Hillary Clinton, som var utenriksminister frem til 2013 året før Russlands annektering av Krim-halvøya. De to møtes ofte gjennom Clinton-stiftelsen, og hver gang de møtes sier den tidligere førstedamen at «du hadde rett om Russland».

Til det svarer Grybauskaitė «men hvorfor hører dere fortsatt ikke på meg?».

– Vi må tørre å være irriterende og «bad ass». Vi har alle et ansvar. Og vi har ingenting å miste. Om vi tillater det, vil Putin vinne krigen.

Tirsdag uttalte president Joe Biden at han lover å signere den store støttepakken til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet tirsdag. Pakken er på 61 milliarder amerikanske dollar. Også Storbritannia varsler den største Ukraina-pakken til nå.

Tidligere denne uken ble det kjent at både Nato og Norge gir milliarder til mer luftvern til det ukrainske forsvaret. Fra før av har Stortinget vedtatt femårig støtte til Ukraina.

OPPDATERT: Putin gjenvalgt igjen - hva nå?
Foto: Reuters

– Putin vil knuse oss

Under konferansen takket Grybauskaitė Norge, som hun påpekte er blant landene som gir mest støtte til Ukraina.

– Ved å støtte Ukraina beskytter vi oss mot krig i resten av Europa.

Selv om hun i dag langt ifra står alene i kritikken sin av Putin, mener hun at vi alle kan gjøre enda mer for å støtte Ukraina i krigen.

Ekspresidenten tror Russland vil knuse Europa, og mener Putin ikke vil gi seg før han enten vinner krigen, eller dør.

– Det finnes ingen andre utveier. Han har ingen andre valg.

ovbiCHJH_wI

GRØNT: Landskapet som kalles Suwalki-korridoren byr på små høyder, mye skog og en og annen søvnig landsby.

Foto: Reuters

Forsvarsekspert: – Hun har nok ingenting å frykte

Tormod Heier, professor i militær strategi ved Forsvarets høgskole forstår at Grybauskaitė er bekymret.

– Ekspresidentens uttalelser kan virke alarmerende, men er forståelige sett i lys av deres posisjon, sier han.

Nato-landet Litauen deler landområdet Suwalki-korridoren med Polen, den russiske eksklaven Kaliningrad og grensen til Belarus. Området er kalt «Natos svakeste punkt».

Det er ca 66 kilometer mellom Belarus og Russland (Kaliningrad) gjennom området som kalles Suwalki-korridoren.

Landområdet er en del av Litauen og Polen

Scenarioet tyske myndigheter ser for seg er først at russerne flytter styrker til Kaliningrad og Belarus

Russiske styrker kan da komme fra begge sider. Og selv om Nato trolig vil ha flyttet tropper tettere på, kan selve angrepet gå veldig raskt.

Dermed vil Russland få en forsyningslinje over land til den isfrie marinebasen i Baltijsk. Samtidig avskjæres landforbindelsen fra de baltiske landene til resten av Europa.

Det vil forandre europakartet. Men også trolig utløse artikkel fem i Natos vedtekter, siden både Polen og de baltiske landene er Nato-land. Det kan altså være starten på en storkrig.

– Bekymringen i de baltiske landene baserer seg nok i stor grad på hvor langt USA og Nato er villige til å strekke seg, ved en eventuell tredje verdenskrig. Frykten er at Litauen blir for lite til Nato og Vesten å bry seg om, sier Heier.

Likevel tror han ikke at Russland har kapasitet til å invadere andre områder slik situasjonen er i Ukraina.

– Hele krigen baserer seg i stor grad på en feiltolkning fra Russlands side. De har endt opp i en militær hengemyr, og har ingen forutsetninger for å invadere ytterligere områder, sier han.

– Russland har lite å tjene på en eventuell invasjon av de baltiske landene. Det russiske militæret er som en liten mygg i forhold til Nato. Så hun har nok ingenting å frykte.

Tormod Heier

Tormod Heier er professor i militær strategi ved Forsvarets høgskole

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB