Hopp til innhold

Ingen norske selskaper er med

Det er stor interesse for å være med på anbudsrunden om å få bygge omdiskutert gigantdemning i Brasil. Norske selskaper ønsker ikke å være med.

Barn bader i Xingu elva i Brasil.

Urfolksbarne bader bekymringsløst i Xingu til tross for at en planglagt kjempedemning truer deres fremtid.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Så langt vi vet i Regnskogfondet er det ikke noe direkte norsk engasjement i dette prosjektet i det hele tatt. Vi vet jo norsk kraftutbygging, turbinproduksjon og lignende har vært veldig aktive i en del store og veldig kontroversielle damprosjekter rundt omkring i verden, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

I Regnskogfondet er de glade for at Norge ikke er blandet inn i dette kontroversielle prosjektet, som vil ødelegge mye regnskog og true fremtiden til urfolkene som bor der.

– Det oppsiktsvekkende er jo at de to største, type Kverner og Statkraft i Brasil, har trukket seg fra anbudsrunden. Derfor kan det se ut som at anbudene går til mindre kjente aktører, tror Løvold.

40.000 mennesker må flytte

To indianerbarn fra Xingu.

Disse indianerbarna vet ennå ikke hvor de skal bo i fremtiden.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Det er ikke noe småtteri av en utbygging som planlegges i Xingu. Belo Monte-prosjektet på 11 milliarder dollar tar sikte på å bygge verdens tredje største vannkraftverk.

Demningen kommer til å ha en produksjonskapasitet på 11.000 megawatt vil bety at rundt 500 kvadratkilometer indianernes tradisjonelle områder blir lagt under vann. Opptil 40.000 mennesker, som nå bor i området, blir i så fall tvunget til å flytte. De fleste av disse er urfolk.

Urfolkenes motstand mot dette prosjektet har vart allerede mer enn i 20 år. Mandag i forrige uke deltok mer enn tusen mennesker mot Belo Monte-utbygginen. Avatar-regissør James Cameron og skuespiller Sigourney Weaver blant demonstrantene.

Presidenten presser på

Utbyggingen av gigantdemningen er for lengst blitt en glovarm potet i brasiliansk innenrikspolitikk. For president Lula da Silva er denne saka blitt en prestisje-sak, mener mange av kritikerne hans.

Den nasjonale brasilianske utviklingsbanken har godkjent sluttfinansieringen av prosjektet. Banken uttaler at de vil finansiere opptil 80 prosent av de estimerte kostnadene på rundt 11,1 milliarder dollar via et lån over 30 år, skriver Dow Jones Newswires.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Xingu-indianere

Indianerne som bor langs Xingu synes det er trist at myndighetene ikke bryr seg om deres syn.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dommer Carlos Almeida Campelo i den føderale retten i Altamira avsa 14. april i år en dom, som betyr at miljølisensen for Belo Monte-utbyggingen ble inndratt og at den planlagte anbudsrunden 20. april ikke kunne bli avholdt. Dette ble av miljøvernere, menneskerettighetsorganisasjoner og urfolk feiret som en delseier.

Brasils president Lula da Silva ville imidlertid presse gjennom prosjektet og brakte saka videre til den føderale nasjonale retten i Brasilia. Etter kun tre timers behandling ble den lavere rettens beslutning satt tilside og anbudsrunden kan dermed gå som planlagt, melder nettsiden fPcN interCultural .

Kampanjeorganisasjonen Amazon Watch har imidlertid ikke gitt seg.

Krigen er ennå ikke slutt. Vi er forpliktet til å støtte de brasilianske urfolkene, som så lenge har kjempet mot Belo Monte demningen, heter det i en melding sitert i BBC .

– En stor sak under valgkampen

Søndag 3. oktober 2010 blir en viktig dag for president Lula da Silva og andre politikere i Brasil. Da er det presidentvalg, valg til representantenes hus (Chamber of Deputies) og 54 plasser til det føderale senatet. Samtidig er det valg i alle 26 delstatene og i de føderale distriktene, blant annet velges det nye guvernører og nye statlige lovgivere.

– Dette kommer til å bli en veldig høyprofilert sak i lang, lang tid fremover. Den kommer helt sikkert også til å spille inn i valgkampen i Brasil. Blant annet De Grønne Partiet er veldig imot å bruke denslags gammeldags megademning til å lage strøm. De mener at det finnes mange alternativer, sier daglig leder i Regnskogfondet Lars Løvold.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK