Turnerapport nr 8

Vel i går var det hellig dag her i Iran, de feiret evt. sørget over Khomeinis død. Stryk det som ikke passer.
En kar jeg røyka med i går var etter Iranske standarder ganske kraftig i sitt ordelag.

"Fucking mullah, Fucking Khomeini"
De fleste Iranere lever jo mye mer normalt innafor husets fire vegger, det er bare et rigid system som jobber imot.

Røyking ja. Her er jeg i en verdensdel hvor det røykes med stil, nemlig med vannpipe også kalt ghalyan. Vannpipe er en god ting - friskt og behagelig. Det er flust av små tehus hvor det går an å slappe av med en kanne te, litt søtt og en god vannpipe.

Tobakken har en varm og rund smak - som oftest frukttobakk og den er i tillegg frisk. Den røykes av både menn og kvinner, og noen steder som for eksempel her i Esfahan er det et slags date-sted.
Dette er altså stedet hvor kvinner kan be med seg unge turister som meg. Litt risikabelt, men vi satser på at det går bra. Alle øyne ser - så her er det en litt mer naturlig og hverdagslig form for Big Brother.

Nå vel - langs veien er det ikke å komme utenom å avslutte matbiten med et godt drag av tobakken.
Det er beroligende å høre klukkinga fra pipa i det røyken siver ned i lungene.
Til alle ikke-røykere der ute. Goddamn it's good.

En dag havna jeg på en slags sportspubversjon av et tehus. Dekorasjonene var mange og svært interessante. Her var det gamle verd og våpen, 70-talls fotballbilder - de hadde for eksempel et knall bilde av George Best - og masse brytebilder.

Bryting er stort her og har lange tradisjoner. Det er en slags nasjonalsport, og Iranske brytere har tidvis hevda seg i verdenstoppen.

I denne sportspuben - om jeg kan få kalle den det - kom jeg straks i snakk med en ingeniør som slappa av med en pipe på fridagen sin. I god atmosfære ble det snakk om alt fra hus, politikk, damer og visum.
Etterhvert kom en gammel kæll bort og begynte å gestikulere og forelle i det vide og det brede. Jeg forsto ikke så mye av det han sa, men mannen virka veldig hyggelig.

Etter at han hadde gått ble jeg fortalt at han var en av Esfahans mest berømte brytere, han hadde en egen gate oppkalt etter seg og var nå heroinist.

Generellt er det alltid en god atmosfære i disse tehusene og det er et perfekt sted å treffe og å komme i kontakt med folk.
Kanskje Lillehammer er modent for en liten teashop??