Turnerapport nr. 9

Til våre nye landsmenn og til de i pensjonistforeningen som følger henholdsvis urdu/farsi brevkurs:

Salam aleikum

Iran har plutselig blitt grønt, fuktig og frodig. Jeg er i Rasht, nær det Kaspiske hav.
Veimelding fra Teheran, indre/ytre/vestre/Østre/utsira/ og nordsira.
Det meldes om høy trafikk og ditto høyt tempo. Sterk tendens av enveiskjørte gater i feil retning og hissige fotgjengere. Det er meldt at noen av fotgjengerne har tildels distraherende utseende. Ellers mye smog og de fleste gatenavn i Khomeini sjangeren. Mot normalt litt vanskelig manøvrerbart.

Er endelig ved havet igjen, om man kan kalle det et hav. Friskt, frodig og vått. Men det er knallgodt å se et slikt landskap igjen. Det minner på mange måter om Norge.

Dette er området hvor den russiske kaviaren produseres eller foredles, uten at jeg legger meg så mye opp i det. De rike får spise fra sitt eget fat. Dette er i hovedsak en eksportartikkel.

Når jeg kjørte hitover fra Teheran begynte det etterhvert å regne og ble ganske kaldt. Ved den azerbadjanske grensa kryssa jeg mot vest og Sareiyn. Kvass stigning og regn, keep on running.

Endelig nådde jeg den lille byen som er berømt for sine varme kilder. Og som så ofte i Iran traff jeg raskt en Iraner som ville vise meg sitt hjemsted og samtidig praktisere engelsken sin.

Han geleida meg ned i det offentlige badet.
En liten dam med glodhett sulfervann fylt til randen av store hårete menn med bart. Jeg følte meg ikke så breial i det jeg kledde av meg, mer som en androgyn liten sild.

Men gutta med hår på ryggen er hyggelige de, du må bare gi dem litt tid. Etter timer med regn må jeg vel si at å duppe ned i vannet var rimelig OK.

Etter badebesøket bar det til min venns restaurant. Her var det mat på bordet. Grillet sauehjerte med bar vodka til. De kikka rart på meg i det jeg prøvde å blande ut spriten.

Vodkaen gjorde underverker og jeg følte meg mer og mer som en vaskeekte russer dess mer jeg drakk. Kvelden ble fylt av politiske diskusjoner om Irans framtid og etterhvert dukket ordføreren opp.

Jeg ble skyssa rundt i byen av ordføreren personlig og ble satt inn i problemene de har hatt etter jordskjelvet i 1997.
Varm i bringen gikk jeg til sengs.

Dagen etter ble jeg bedt på frokost. Lokal honning, creme fraiche, ferskt brød og selvfølgelig te.

Deretter var det dags for å kaste seg ut på veien igjen. Skulle ønske jeg kunne blitt lenger, men visumgutta er strikte.