Den gang ble «Finnmark Kringkaster», som stasjonen het, etablert som et svar på Finlands sterke satsing i nordområdene. Norske myndigheter var engstelig for at den aggressive Lappo-bevegelsen skulle bruke finske innvandrere i Finnmark som medhjelpere under en eventuell invasjon. Det ble viktig å bevare det norske språket og kulturen i nord.
Fra steinkaker til internett
Det var en fysisk krevende jobb å dra på reportasjereise i Finnmark de første tiårene av stasjonens historie. Store, blytunge kolli med
 |
| Programsekretær Anna Dahl Johnsen, ansatt ved NRK Finnmark mellom 1950 og 1960. |
opptaksutstyr ble fraktet i prammer og langs landeveien når Kringkastingen var på tur. De første reporterne tok opp lydreportasjene sine på lakkplater som rett som det var gikk i stykker om man ikke var forsiktig. Programlederne satt i studio og snakket inn i mikrofoner som var svære som brødristere.
I dag bærer reportere og fotografer med seg utstyr som er fulldigitalisert, har studiolyd, veier noen få hundre gram og kan puttes i lomma.
NRKs kontor i Finnmark er i dag en av Nord-Norges mest moderne mediebedrifter, med utallige sendetimer på radio, ansvar for å levere fjernsynsnyheter og underholdningsinnslag til rikstv-sendingene og ikke minst en omfattende og populær internettjeneste. Nedenfor her blir du kjent med de fleste medarbeiderne slik staben er i dag i Vadsø, Alta og Hammerfest.
Navnet «NRK Finnmark» er historie
Den 1. juli 2003 ble distriktskontorene i Troms og Finnmark slått sammen til ett distriktskontor. Det nye kontoret har fått navnet «NRK Troms og Finnmark» og har en felles ledelse og administrasjon plassert i Tromsø. Dermed er navnet «NRK Finnmark» blitt historie etter 69 år.
Fra og med 26. september 2003 er alle ettermiddagssendingene felles i begge fylkene, og sendes fra Tromsø. Det er fortsatt egne morgensendinger og korte nyhetssendinger for hvert fylke, og også formiddagssendingen «Nordaførr» går som før.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
