| SE OGSÅ: |
|
|
 |
| ALT OM: |
|
|
«Når retten dessverre er nødt til å konstatere at det foreligger svik, er dette en meget hård dom over saksøkeren, » heter det blant annet i dommen.
Det er sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten og meddommerne Stig Næss og Vivian Irene Henriksen som enstemmig har felt den knusende dommen over Nils H. Nilsen AS og Hagbart Nilsen.
Nilsen bestemte seg umiddelbart for å anke dommen.
Dommen i utdrag
Her er sentrale utdrag fra den 32 sider lange dommen:
«…Abrahamsenbruket… ble kjøpt i 1988. Anlegget, som lå vegg i vegg med det opprinnelige anlegget til Nils H. Nilsen AS, det såkalte hovedbruket, ble totalskadet i brann 11. februar 1999.
Abrahamsensbruket var fullverdiforsikret i If Skadeforsikring, tidligere Storebrand. I forbindelse med forsikringsoppgjøret ble det fra If Storebrands side krevd avkorting med 25 % på grunn av påstått manglende overholdelse av brannforskrifter. Nils H. Nilsen AS godtok ikke dette, og krevde full erstatning… If Skadeforsikring tok samtidig i motsøksmål med påstand om tilbakebetaling av forsikringsutbetalingen på kr 38.229.904, som følge av påstått svik fra Nils H. Nilsen AS side….
Brannen … førte til ødeleggelse av verdier for ca kr 49.000.000.»
«Etter forsikringsavtaleloven § 8-1 annet ledd mister en forsikringstaker ethvert erstatningskrav mot forsikringsselskapet dersom han eller hun gir "bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger som sikrede vet eller må forstå kan føre til at sikrede får utbetalt en erstatning han eller hun ikke har krav på." Etter rettspraksis kreves en sterk sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har gitt bevisst uriktige opplysninger i skadeoppgjøret, og det er forsikringsselskapet som har bevisbyrden for at det er gitt slike bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger. Beviskravet er strengere enn i andre sivile saker, men ikke like strengt som i straffesaker.
Bestemmelsen er streng overfor skadelidte. Både ved at det økonomisk kan være svært alvorlig ikke å få erstattet tapet, men også ved at det rent moralsk er en påkjenning å konfronteres med at det foreligger svik. Høyesterett har i dom i Rt. 1989 s. 689 uttalt at svikbestemmelsen bare kan anvendes når det er klart at en slik karakteristikk er berettiget. Dersom det foreligger rimelig tvil om de faktiske forhold, herunder også om den subjektive side, bør tvilen ikke gå ut over sikrede. Det het videre i dommen: "Men også i rettslig henseende må betegnelsen svik reserveres for de klare tilfelle. Svik foreligger når det er tale om bevisst villedelse eller forsøk på det. At sikrede har opptrådt mindre skjønnsomt i forbindelse med forsikringsoppgjøret, kan ikke være tilstrekkelig til at hans adferd anses som svikaktig." Svikbestemmelsen rammer både uriktige opplysninger i forbindelse med erstatningsoppgjøret og unnlatelse av å gi opplysninger, når det dreier seg om en "bevisst fortielse av forhold som sikrede hadde en klar oppfordring til å meddele selskapet."
En forsikringsavtale stiller store krav til tillit mellom partene, og forsikringsselskapet må kunne stole på at forsikringstaker gir korrekte og utførlige opplysninger om skaden og tapet. I denne saken er det på flere punkter gitt bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger, samt fortiet opplysninger som saksøkeren hadde en klar oppfordring til å meddele selskapet. Retten har funnet det bevist at saksøkeren bevisst har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger som saksøkeren visste eller måtte forstå kunne føre til at ble utbetalt en erstatning Nils H. Nilsen AS ikke hadde krav på. Dette gjelder erstatningspostene knyttet til Pulsarr-maskinen, fasadeplatene og kaia. Forholdene faller inn under forsikringsavtaleloven § 8-1 annet ledd. Det er ikke tvilsomt at Hagbart Nilsens handlinger får betydning for selskapet, idet han eier alle aksjene og er styreformann.
Hans (Hagbart Nilsens, vår anm.) opptreden tok sikte på å få en erstatning bedriften ikke hadde krav på….
Slik retten ser det, har Hagbart Nilsen bevisst fortiet opplysninger han hadde en klar oppfordring til å meddele selskapet. Han unnlot å gi opplysninger til If Skadeforsikring om at søknaden i realiteten var en søknad om å få et offentlig pålegg som kunne brukes som et ledd i bestrebelsene på å få utbetalt enn større erstatning enn Nils H. Nilsen AS ville fått uten et slikt pålegg. Hagbart Nilsen var klar over at søknaden ikke var reell, og han måtte også være klar over at kommunens saksbehandling ikke var reell. Fortielse av dette faktum er slik retten ser det, svikaktig, og rammes av forsikringsavtalelovens svikbestemmelser…
Når retten dessverre er nødt til å konstatere at det foreligger svik, er dette en meget hård dom over saksøkeren. Det gjelder et betydelig tap bedriften er påført ved brannen, og det er moralsk sett en belastende dom….
De særlige grunner som kunne tilsi at det gis delvis dekning, er at Nils H. Nilsen AS er en meget viktig bedrift for Båtsfjord, og sysselsetter mange mennesker. Tilbakebetaling av mer enn kr 38 mill. vil trolig kunne medføre at bedriften settes i en meget vanskelig økonomisk situasjon, som vil kunne få følger for mange som er uten skyld i det som har skjedd. Imidlertid må det tas i betraktning at verdien av det som gikk tapt under brannen er adskillig større enn det bedriften har investert i Abrahamsenbruket…
Retten finner ikke at det foreligger slike særlige grunner som kan føre til anvendelse av bestemmelsen om delvis erstatning…. Saksøkeren har tapt saken fullstendig….
Dommen er enstemmig.»
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
