Sår tvil om ringvirkninger

Av Eirik Palm

Offisielle tall har til nå slått fast at lokalt næringsliv har fått oppdrag for 2,4 milliarder. Men Barlindhaug tror tallet er adskillig lavere.

- Vi mener at hvis man skal ha et reelt bilde av omsetninga, så er den ikke 2,4 milliarder, men den er kanskje en halv milliard mindre, sier Barlindhaug. Barlindhaug, som er sentral både i næring og konsulenttjenester når det gjelder olje og gassutbygging i nord, understreker at det er vanskelig å finne det korrekte tallet.

Andre steder

2,4 milliarder kroner har til nå vært den offisielle, regionale andelen av Snøhvit-utbygginga så langt. Det lokale næringslivet HAR tjent mye penger, og adskillig mer enn de 600 millionene som først var anslått før utbygginga startet. Men en stor del av potten er bokført i selskap andre steder i landet.

- Først må vi gjøre klart at det er mye større ringvirkinger enn det som var forventet. Men det vi ser når vi dukker ned i tallene, er at det er en god del selskaper som er registrert, men som ikke har noen reell aktivitet. Det er datterselskaper som på en naturlig måte er registrert, og da kommer inntekten til disse. Men omsetninga og sysselsettinga skjer andre steder.

- Hvorfor er 2,4 milliarder brukt så mye, da?

- Det tallet øker etterhvert som kontraktene blir større og større. Det er bare det som registrerers i databasene. Disse tingene er kontrakter som er tildelt selskap som har adresse i Nord-Norge.

Må lære

Poenget til Barlindhaug er ikke å kritisere tallene, men at Nordnorsk næringsliv må lære av Snøhvitutbygginga slik at den lokale og regionale andelen blir større i framtida.

Også lederen i Snøhvit Næringsforening, Arvid Jensen, tror de offisielle tallene kan være høye. Både Statoil og Snøhvit Næringsforening har brukt disse tallene.

- Tallene som alle har forholdt seg til til nå, er utredninger fra forskere som konkluderer med 2,4 mrd i august. Det vil alltid knytte seg usikkerhet til slike tall, og det er mulig at de kan være lavere.

- Så du tror også at det kan være såkalte tomme selskap, som har vært med på å jekke opp den finnmarkske andelen?

- Det er mulig at det finnes. Og det vil for så vidt være litt av det samme hvis man skulle analysere Stavanger, for du finner enkeltselskaper som har en person som sitter og selger, og får en stor ordre så gir seg utslag på statistikken, sier Jensen.

Bedre for Troms

Samtidig har trolig Troms gjort det bedre enn det som til nå har kommet fram av tall.

- Det tror vi har vært noe større, for det er en del selskaper i Troms, spesielt på handelssiden, som har sine datterselskaper i Hammerfest - og som registeres i Hammerfest, sier Johan Petter Barlindhaug.