Det var fantastisk deilig å få en seier hjemme på Alfheim igjen etter en svak hjemmekamp sist. Og det gjorde ikke mindre godt for meg at jeg fikk æren av å sende Brann ut av Cupen.

Kampdagen mot Brann var litt uvanlig fra jeg sto opp om morgenen. Hadde egentlig ikke den vanlige kampfølelsen i kroppen. Det var mere en "vanlig dag". Var så vidt innom byen en tur, og ble raskt minnet om kampen. Spørsmålene var som vanlig: - Vinn dokker i dag? Og som jeg sikkert har svart ti-femten ganger før i år: - Det blir tøft, men vi satser jo på seier! :-)

Kampstemningen begynte å komme, og latteren satt løst blant spillerne under matchmaten på Rica. Under møtet ble vi enige om det som skulle skje og gjøres på banen. Og det lyktes vi godt med.

Kampen var nok i den med høyest tempo, men det var til tide mye fin fotball. Vi hadde noen klasseangrep som gikk på ett og to touch, men utrolig nok klarte vi ikke å skåre. Det burde jeg ha gjort ved et par anledninger.

MEN da jeg først traff skikkelig ble det et drømmetreff!

Det var "Bummen" som slo en pasning videre til meg. Første touchen ble perfekt. Nesten som at det sto skrevet på ballen "SKYT MEG I MÅL!" :-)

Akkurat da ballen berørte den nyklipte Alfheim-matta, dro jeg til med go'foten, og ballen suste i stolpen og inn. Selv om jeg er tynn, så var det som å bli 30 kilo lettere.

Alt i alt følte jeg at det gikk bra for min egen del. Men alle på laget gjorde en kanon innsats. Torsdag kveld var vi klart best, og det kunne fort blitt noen flere mål til oss. Håper dem kommer på søndag mot Sogndal.

Og alle dere 1.600 som kom: All ære til dere. Så håper vi de resterende 10.000 kommer på søndag... He-he!

Fotballklem fra
Morten Gamst Pedersen