Gir skattelette, øker gebyrene

Av Arnt Ryvold

Den offentlige gebyrjungelen vokser og gror. Det kalles "brukerfinansierte tjenester" og bringer friske penger i statskassen for tjenester som tidligere var finansiert over skatteseddelen. Fiskerinæringa som er ekstremt regel- og kontrollstyrt har et sant villniss av dem.

Eksempler:

Opptil 6000 kr for å være registrert som fiskebåt. Skipskontrollgebyret er dobla, opp til 40.000 kr for en linebåt. Kontroll av radiotelefoni og elektrisk anlegg er gebyrbelagt. Satelittsporing av fiskebåter koster. Selv fartøyenes egenkontroll koster, fordi man må kjøpe tjenester som beviser at man driver - egenkontroll. Og fra årsskiftet må fiskebåteiere betale dyrt for et nytt elektronisk nødsikkerhetssystem med egne kallesignaler.
Fiskeridirektoratet tar saksbehandlingsgebyr når båteiere eller oppdrettere søker rettigheter og eierendring. Mattilsynet tar seg betalt for veterinærkontroll , og mest oppsiktsvekkende er gebyr for bruk av vann fra havet til fiskeforedling.

Oppdrettselskap må betale nesten 400 000 kroner i gebyr for å slå sammen tre konsesjoner.

Samme leksa får man fra Havbruk, og FHL-direktør Trond Davidsen.

- Vi ser en klar økning i antall gebyrer og satsene for dem. Et ferskt eksempel. Vi har idag fått vite at et oppdrettsselskap i Finnmark må ut med 396.000 kr. i saksbehandlingsgebyr for å overta 3 konsesjoner fra et konkursbo og samlokalisere dem med sine egne tre. Med utslippstillatelse som gjerne følger i slike saker, blir det et påslag på omtrent samme beløp. Med egne investeringer koster overtakelsen dette ene selskapet ca 1 million. Og det er klart dette er økonomisk nesten umulig for et lite selskap, sier Davidsen. FHL vil nå ta opp saka med både lokal og sentrale politiskere i forbindelse med statsbudsjettbehandlinga, sier han.

Ingen vet hva staten får inn totalt

Selveste Finansdepartementet kan ikke svare på stående fot hvor mye penger som strømmer inn i statskassen på denne måten. Statistisk sentralbyrå forteller at for ALLE offentlige tjenester, inklusive egenadel for helsetjenester, er det snakk om 50 milliarder kroner i året.

For fiskerinæringa vet ikke engang Fiskeridepartmentet hvor mye gebyrer det belaster næringa med totalt, og derfor har de gitt støtte til Norges Fiskarlag som nå iverksetter et eget prosjekt for å finne svar, forteller avdelingsleder i Norges Fiskarlag Torleiuf Paasche

- Vi har nettopp inngått en prosjektavtale med SINTEF fiskeri og havbruk for å få en oversikt, og den har faktisk Fiskeridepartementet bidratt til økonomisk, sier han.

Er skatteletten reell ?

Senterpartileder Odd Roger Enoksen mener omfanget av gebyr i fiskerinæringa må kartlegges. (Foto: NRK)

Så når regjeringa idag lanserer et nytt skattelettebudsjett, så er hverken opposisjonspolitiker i Stortinget, Odd Roger Enoksen og fiskarlagets Torleif Paasce særlig særlig overbevist om skatteletten.

- Det er nokså vanlig å høre fiskerne si at regjeringa gir skattelette med ene handa, og tar det igjen med den andre i form av gebyrer, sier Paasche.

- Både regjeringa og fiskerinæringa har rett. Man gir skattelette og tar gebyrer, sier opposisjonsleder på Stortinget, Odd Roger Enoksen. - fiskerinæringa får dessuten ingen glede av skatteletten, fordi man ikke har overskudd å skatte for, og da slår gebyrene ekstra negativt ut for ei næring i en økonomisk bølgedal.

- Hva slags betydning kan dennne gebyrifiseringa få for skattemoralen ?

- Over tid kan det være ødeleggende. For når man beskattes så mye gjennom gebyrer og avgifter, blir motivasjonen for alminnelig skatt mindre. Folk ser f.eks. at man betaler skatt til en offentlig skole som likevel forfaller. Kan man da kjøpe seg en privat skole med bedre standard, betaler man heller til den skolen, og slik går vi gradvis mot et amerikansk system med egenbetaling for å bli sin egen lykkes smed, sier Odd Roger Enoksen.