- Valget var ikke hemmelig

SE OGSÅ:

Skal evaluere valget

Av Gry Elise Jacobsen

Ved årets valg ble 6100 stemmer forkastet, og det er dobbelt så mange som ved forrige kommune- og fylkestings-valg. Informasjonen velgerne skulle hatt nådde kanskje ikke frem. Hva skjedde?

KRITISK TIL VALGSTRUKTUREN: Valgforsker Frank Aarebrot.

Nye prosedyrer

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i Sammenliknende politikk i Bergen, føler seg ganske sikker på at årsaken til at de forkastede stemmene er fordoblet fra sist gang, kommer av at man i år har satt i gang nye prosedyrer i valglokalene.

Dermed sier han seg enig i stortingspresident Jørgen Kosmos uttalelser om at informasjonen må bedres til neste gang, når Stortingsvalget står for tur. Aarebrot tror at årets stempling av stemmesedler har vært det største problemet.

- Det er ikke godt å si hva som gikk galt. Om stemmesedlene var fulle av skjellsord istedet for kryss,om man hadde strøket personer selv om man ikke lenger hadde lov til det, eller om krysset satt skjevt. Mest sannsynlig er det at stempelet, som er ditt bevis på at du står i manntallet og bare stemmer en gang, ikke har vært på plass. Mye kan tyde på at mange ikke har fått med seg stemplingsprossessen, sier Aarebrot.

Valgforskeren er langt mer bekymret for andre ting ved det norske stemmesystemet. Han nevner eksempelvis at man ikke lenger kan hevde å ha et hemmelig valg i Norge, og at man ikke har anledning til å klage mens man befinner seg i valglokalet.

Åpne sedler og liten anonymitet

Aarebrot mener at konvolutten må tilbake i valglokalene. Dessuten påpeker han at flere og flere kommuner ser gjennom fingrene med forhenget i lukene. Slik situasjonen nå er på mange steder i Norge, kan folk i køen bak deg lett få med seg hvilket parti du stemmer på - omtrent som i en minibank-kø.

På toppen av det hele kommer mangelen på konvolutten. Konvolutten sikret i sin tid at ditt valg var ditt, uten at noen fikk snusen i hva du måtte mene. Dessuten kan du ikke lenger unngå å bli lagt merke til hvis du for eksempel ønsker å protestere mot kommunestyret ved bare å stemme til fylkestingsvalget. Med dagens system blir dette helt tydelig - og til tider ubehagelig.

- En velger jeg snakket med hadde bestemt seg for ikke å stemme ved kommunevalget. Da hun kom til urnen stod en kommisjonær der som hadde ansvaret for undervisningen til barna hennes. Hun fikk ikke lenger være anonym, slik hun rettmessig burde være, forteller Aarebrot.

I tillegg påpeker han at man i år lett kunne se hva rollemodeller stemte, der de var avbildet på skjermen med sine stemmesedler.

- Dette er ikke et hemmelig valg, sier Aarbrot.

- Et hemmelig valg bør ikke bare være en rett, men en plikt. Innvandrerkvinner som blir fulgt til urnen av sin mann, burde hatt en annen til å følge seg. Valget skal være personlig og upåvirket av andre.

KONVOLUTTEN SAVNES: Det nye stempelsystemet byr på problemer (Foto: Scanpix).

Kronglete klagesystem

Skal man klage på valgprosedyren eller noe annet på valgdagen i dag, må velgeren hjem i sin egen sofa og forfatte et brev til valgstyret. Dette må skje innen én uke. Ikke bare ender dette med at mange velgere lar være å klage - det er også lite sannsynlig at klagerene vil bli hørt.

- De som behandler klagene er et kommunestyre som ikke har noe å vinne på et omvalg. De har jo allerede vunnet. Sist gang man hadde et omvalg i Norge var i Buskerud for 14 år siden, foteller Aarebrot.

- Klageinnstansen burde vært et uavhengig juridisk organ, og ikke politikerene selv. Vi burde hatt en egen domstol, som hadde spesialisert seg på valg, internasjonale traktater og folkerettslig forpliktende avtaler. Denne domstolen burde avgjort om det skulle blitt et omvalg eller ikke, sier han, og legger til at han har venner i Litauen som er sjokkert over det norske systemet.

Klageinnstans i valglokalet

Problemet for en som klager i dag, er at han kun har en påstand å belage klagen sin på. Han kan kanskje si at han stod i kø utenfor en skole - men hvem kan bevitne det? Det hele blir en påstand som er lett å avvise, fordi den ikke kan bevises.

Derfor mener Aarebrot at man i Norge, som i mange andre land, burde ha en klageinnstans i valglokalet, hvor man kunne registrert sin klage med det samme - og hatt vitner på det.

På denne måten ville man fått bedre oversikt over problemene som oppstod i valglokalene, og registrere klagene raskere. Dessuten ville det være soleklart at personen som klaget faktisk befant seg der han hevdet å befinne seg.

Tiltagende selvgodhet og slapphet

- Gradvis har man sett en utglidning i valgsystemet i Norge, mye forårsaket av en tiltagende selvgodhet og slapphet. I dag kan stemmestyret i Oslo selv avgjøre om de har gjort et godt valg eller ikke. I andre land har man en utenforstående rettsinnstans til å gjøre denne jobben for seg.

Det er ingen overraskelse at politikere som har vunnet valget, ikke ser noen grunn til å gjøre det hele om igjen.

- Dette er ting Stortinget bør tenke grundig gjennom, sier Aarebrot.

- Slik det er nå, kan man være fristet til å klage inn situasjonen til internasjonale instanser. Dette burde ikke
være nødvendig i et land som Norge.