Foreløpige prøver tyder på at det er kjemisk stridsgass i granater som danske soldater fant i Sør-Irak i dag, men granatene har trolig ligget nedgravd i minst ti år.
Av
Wenche Thorunn Nilsen
|
Granatene danskene fant og gravde opp, er her samlet ved i vei ved Basra (Scanpix/Reuters) |
Det opplyser den danske Hærens Operative Kommando i Danmark. Det trengs imidlertid flere analyser før det sikkert kan fastslås om det er stridsgass i granatene. De danske soldatene antar at det ligger minst 100 granater i jorda her, og at de har ligget nedgravd i minst ti år. Begge disse antakelsene bekreftes av lokale innbyggere, opplyser den danske hæren.
Funnet ble gjort 20 kilometer nord for Qurnah ikke langt fra Basra.
Pakket i plast
De 36 bombekastergranatene lå lett nedgravd og pakket inn i plast i en inntørket sump og ble funnet i en rutinemessig innsamling av eldre ammunisjon.
Soldatene så at det var sivet væske ut av noen av granatene og begynte å lete etter spor av kjemiske stridsgasser. Da den første prøven var positiv, ble området avsperret.
Flere påfølgende prøver viste også positive resultater, men for sikkerhets skyld ble et britisk ekspertteam tilkalt. Den første britiske prøven viste også utslag på stridsgasser.
De danske og britiske ingeniørsoldatene ventet i dag på amerikanske spesialister som skal komme fra Bagdad for å ta ytterligere prøver. Disse skal igjen laboratorietestes, og det vil ta noen dager før resultatene foreligger.
Ifølge nestkommanderende for de amerikanskledede okkupasjonsstyrkene, den amerikanske brigadegeneralen Mark Kimmit, stammer granatene sannsynligvis fra krigen mellom Irak og Iran mellom 1980 og 1988.
Væskeform
Granatene inneholder trolig hudgasser. Dette er kjemiske våpen som opptrer i væskeform. Hudgasser, som blant annet omfatter sennepsgass, er en av fire grupper med dødelige stridsgasser. De tre andre er nervegasser, blodgasser og kvelegasser.
Hudgassene fører til smerter og blemmer i huden og virker etsende på lungene, øynene og slimhinnene i magen og tarmkanalen. Hudgasser har også evnen til å endre strukturen i noen av arveanleggene i cellene i kroppen. Dermed oppstår faren for mutasjoner lignende de som oppstår ved stråleskader.
(NTB-Reuters)