Historisk har politikken i Bergen hovedsakelig vært polarisert mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Men dette har endret seg ved de siste valgene. I 1979 hadde partiene en samlet oppslutning på 67 prosent. 20 år senere var oppslutningen på 48 prosent.
Det er særlig Frp, SV og RV som har tatt stemmer fra de to partiene. Frp er i dag det tredje største partiet i bystyret. Samlet er Sv og Rv det fjerde største.
De siste 16 årene har koalisjonen Ap-KrF-Sp styrt Bergen. Venstre var med til 2001. Koalisjonen har ikke flertall i bystyret.
Ved forrige valg manglet de borgerlige partiene(KrF, H og Frp) ett mandat på å få flertall i Bystyret.
Politisk situasjon
Den politiske situasjonen i Bergen kan på mange måter sammenlignes med den i Stortinget. Regjeringen mangler flertall og må søke støtte i sak til sak fra forskjellig partier.
I Bergen har byrådet fått vekselvis støtte spesielt fra Høyre og SV. Men opposisjonen har også gått sammen og fattet vedtak som har gått mot byrådet. Mangelen på forpliktende samarbeid gjør at situasjonen i bystyret kan oppfattes som kaotisk. Sakenes utfall er aldri gitt.
Men skillelinjene i bypolitikken i Bergen går ikke alltid mellom koalisjonen og opposisjonen. Et eksempel er spørsmålet om Arnatunnelen. Her har KrF(sammen med H og Frp) stemt mot de andre byrådspartiene - for Arnatunnel.
Høyre vil mer enn gjerne overta styringen i Bergen. Håpet er at Herman Friele's popularitet skal være med å gi partiet makten. Men at de får stort nok flertall til å styre alene er lite sannsynlig. Dermed blir det store spørsmålet hvem de eventuelt skal samarbeide med.
KrF har sagt at de primært ønsker å forsette samarbeidet med Ap og Sp. Men de har ikke lukket døren helt igjen for samarbeid med Høyre.
Det mest aktuelle er trolig samarbeid med Frp. Problemet da er hvem som overtar den mektige posisjonen som byrådsleder. Herman Friele er profilert som ordførerkandidat og kan ikke ofres. Frp vil dermed trolig kreve at deres toppkandidat, Liv Røssland, blir byrådsleder. Høyre vil ikke svare på hva som blir maktfordelingen før etter valget.
Dagens byråd fikk støtte til årets budsjett fra SV. Partiet kan tenkes å inngå en avtale med byrådspartiene for å unngå at høyresiden får makten.
Aktuelle saker
ØKONOMI: Den store utfordringen for politikerne i Bergen blir å få kontroll på økonomien. I 2002 gikk kommunen med vel 300 millioner kroner i underskudd. Like før sommeren la byrådet frem prognoser som tilsa et like stort underskudd i år.
Noen vil kanskje trekke paralleller til forrige gang kommunen hadde lignende underskudd, i 1987 da Bengt Martin Olsen(Ap) overtok ordførerkjedet fra Henrik J. Lisæth(H). Denne gangen er det Høyre og ordførerkandidat Herman Friele som lover å få orden på økonomien i løpet av en treårsperiode, slik Bengt Martin Olsen og kollisjonen bak han fikk det på begynnelsen av 90-tallet.
Det som uansett er klart er at det ikke kan bli rom for de store valgfleskene i denne valgkampen. Partiene må i stedet fortelle hvor det skal kuttes, en vanskelig oppgave som det ikke er sikkert alle vil snakke så mye om.
PRIVATISERING: Privatisering og konkurranseutsetting blir et hovedtema i valgkampen. Høyre og Frp mener kommunen har for mange ansatte. De vil la private overta driften på sykehjem, skoler og andre kommunale oppgaver. De vil også vurdere å selge bedrifter som kommunen eier. Det gjelder Bergen Kino, Gaia Trafikk, Fløibanen, BIR, parkeringsanlegg og BKK. Det får selvsagt ikke støtte fra partiene på venstresiden og i byrådet.
SAMFERDSEL: Bergensprogrammet har et bredt flertall i dagens bystyre bak seg. To store prosjekt skal etter planen fullføres i neste valgperiode: Bybanen og Ringvei Vest. Selv om dette er vedtatt, kan det bli omkamp om bybanen. Høyre har utrykt skepsis til prosjektet helt fra starten og kan velte det dersom de får flertall sammen med Frp i bystyret.
Tunnel gjennom Ulriken vil trolig også bli diskutert heftig i valgkampen.
ANDRE SAKER:
-Flere barn i barnehagene
-Redusert pris i barnehagene
-Selvstyre for skolene
-Bydelsorganiseringen - bør bydelene legges ned?
VALGSTATISTATISTIKK 1983-1999