Feilslått skolepolitikk

Av Leif Rune Løland og Dag Folkestad

Professor Peder Haug har ledet utvalget som i mai la frem en evaluering av det norske skoleverket siden Reform 97. Han er oppgitt over skolepolitikken til alle politiske parti.

Enten det er snakk om heldagsskole, fritt skolevalg, tilpasset undervisning, privatisering, eller spørsmål om sentralisering og nedlegging, mener han politikerne går rundt grøten i stedet for å ta tak i hovedproblemet.

- Ja, det er min oppfatning. De bommer helt på mål.

Feige politikere

Det grunnleggende problemet, er at den norske skolen gjenskaper systematiske forskjeller, ved at spesielt tre store grupper elever kommer dårlig ut.
- Gutter
- Barn av foreldre med lav utdanning
- Elever med et annet morsmål enn norsk.
I tillegg kommer de som trenger spesialundervisning dårlig ut.

- Hovedutfordringen må være at flere elever får større utbytte av å være på skolen. Den utfordrinen er det ingen av de politiske partiene som har fortalt hvordan man skal møte. Det syns jeg er svakt, sier en svært skeptisk Haug.

- Det som trengs er et nasjonalt, grundig utviklingsarbeid i skolen, for å utvikle arbeidsmåtene og pedagokikken.

Varierende skoletilbud

De fleste småbarnsforeldre har nok tenkt tanken. Får barnet mitt et godt nok skoletilbud?

Både skolebygninger og opplæringstilbudene varierer sterkt. Men ingen av de politiske partiene tar tak i hovedproblemene for å gi alle barn like opplæringsmuligheter.

Torill Ebbesvik er lærer ved Varden Skole i Bergen. Hun klager på at de ikke har mulighet til å gjøre alt de kunne tenkt seg i undervisningen.

- Dagens skolesituasjon går ut over de svakeste og de sterkeste elevene. Vi klarer å møte midtgruppen, men det er to andre grupper som hele tiden taper.

- Skulle ønske jeg var barn

Den fysiske kontrasten er stor fra den 40 år gamle Varden skole til den ganske nye, fansy Kringlebotn skole, der Lars Sveinung Lid er blant de lærerne som føler de har mulighet til å drive god pedagogikk i den norske skolen.

- Jeg skulle ønske jeg var barn i dag. Barn opplever en mye større frihet, og en mulighet til å dyrke sine spesialfelt. Vi bruker mye tid på å finne de sterke sidene til barnet, og legger forholdene til rette.

Tilbake på Varden skole sitter rektor Edmund Tangseth, som ikke har like stor grunn til å være tilfreds.

- Vi har bygninger som er veldig lite passende til det arbeidet vi skal gjøre. Vi vil jo prøve å følge utviklingen, men vi bruker veldig mye krefter på å finne løsninger på enkle ting, som for eksempel å skaffe nødvendig utstyr, finne rom, og mulighet til å drive den form for undervisningen som det legges opp til. Dermed blir skolen dårligere.