Bachmann, Ingeborg

Velutdannet og prisbelønnet

Hennes barndom ble, ifølge henne selv, ødelagt av Hitlers innmarsj, en opplevelse som satte spor i mye av hennes diktning.

Bachmann studerte filosofi og jus, og fullførte en doktoravhandling om Heidegger i 1950 ved universitetet i Wien. Hun foreleste senere ved Harvard og universitetet i Frankfurt, og mottok samtidig en rekke priser for sin diktning. Hun døde i Roma i 1973, tre uker etter å ha blitt dødelig skadet i en brann hvis omstendigheter fremdeles er uklare.

Diktene

Bachmann debuterte som lyriker, og hennes tidlige dikt viser innflytelse fra både antikken og surrealismen, og fra såpass forskjellige diktere som Klopstock og Rilke. Hun var opptatt av den skjøre kjærlighetens vanskelige kår, spørsmål om skyld og tilfeldighetenes innvirkning på menneskenes liv. Tonen er nøktern og presis og formelt elegant, mens bildene gjerne er mørke og mektige, og referer til både personlige erfaringer, mytologi og samtidige samfunnsforhold. Hennes diktning var samfunnsorientert, men ikke polemisk, og hun fikk mest oppmerksomhet hos kritikerne for sitt formspråk. Bachmann skrev også en del skuespill for radio på slutten av 50-tallet.

Over til prosa

Etter en innflytelsesrik forelesningsrekke om litteratur ved universitetet i Frankfurt i 1959-60, vendte Bachmann seg til prosadiktningen. Hennes prosadiktning kjennetegnes ved sitt sosiale engasjement, samtidig som den også inneholder introspektive og lyriske elementer. I den senere prosaen kommer også elementer av ironi og humor tydeligere til syne. Fascismens trussel og kvinners hverdagslige levekår i patriarkalske samfunn er gjennomgående og overlappende temaer i Bachmanns prosadiktining.

Verk av Bachmann

Ein Geschäft mit Träumen, 1952 (radiostykke)
Die gestundete Zeit, 1953/1957
Anrufung des Großen Bären, 1956
Der gute Gott von Manhattan, 1958 (radiostykke, The Good God of Manhattan)
Der Prinz von Homburg, 1960 (libretto for Hans Werner Henze's opera The Prince of Homburg)
Das dreißigste Jahr, 1961
Jugend in einer Österreichischen Stadt, 1961
Gedichte, Hörespiele, Essays, 1964
Ein Ort für Zufälle, 1965
Der junge Lord, 1965 (libretto for Hans Werner Henze's opera The Young Lord)
Malina, 1971
Simultan, 1972
Gier, 1973
Der Fall Franz, 1979
In the Storm of Roses: Selected Poems, 1986
Paths to the Lake, 1989
Wir müssen wahre Sätze finden, 1991 (ed. by Christine Koschel und Inge von Weidenbaum)
Songs in Flight, 1994
Selected Prose and Drama, 1998
Letzte, unveröffentlichte Gedichte Entwürfe und Fassungen, 1998 (ed. by Hans Höller)

Norske oversettelser:

Böhmen ligger ved havet: utvalgte dikt (1997), utvalg og etterord ved Sverre Dahl; gjendiktning ved Karin Haugane.
Tredve noveller (1980), oversatt av Gerd Høst og Åse-Marie Nesse.
Ny tenkning, nytt språk (1996), oversatt av Sverre Dahl.
Malina (1997), oversatt og med etterord av Sverre Dahl.
Simultan (1998), oversatt og med etterord av Sverre Dahl.
Det er rimelig å kreve sannheten av mennesket: essays, mindre skrifter og intervjuer (1997), utvalg, forord og oversettelse ved Sverre Dahl.

Les mer om Bachmann

Ingeborg Bachmann's Telling Stories: Fairy-Tale Beginnings and Holocaust Endings av Kirsten A. Krick-Aigner (2002); A Trip to Klagenfurt: In the Footsteps of Ingeborg Bachmann av Uwe Johnson (2002); Dieses Spannungsverhaltnis, an Dem Wir Wachsen: Growth and Decay in Ingeborg Bachmann's Simultan av Veronica O'Regan (2000; Encyclopedia of World Literature in the 20th Century, vol. 1., ed. av Steven R. Serafin (1999); The Split Scene of Reading: Nietzsche/Derrida/Kafka/Bachmann av Sabine I. Golz (1998); Thunder Rumbling at My Heels: Tracing Ingeborg Bachmann av Gudrun Brokoph-Mauch (1998); Waking the Dead: Correspondences Between Walter Benjamin's Concept of Remembrance and Ingeborg Bachmann's Ways of Dying av Karen Remmler (1996); Understanding Ingeborg Bachmann av Karen R. Achberger (1995); Ingeborg Bachmann av H. Pausch (1975); Deutsche Dichter der Gegenwart, red. av B. von Wiese (1973)


av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø