Den oppsiktsvekkende uttalelsen får folk i sal 250 til å riste på hodet mandag morgen.
– Man skal også tenke på at 22. juli mistet jeg hele familien min og alle vennene mine. Den eneste forskjellen var at for meg var det et valg. Jeg ofret meg. Men jeg mistet absolutt alt 22. juli. Derfor kan jeg til en viss grad sette meg inn i det de føler, sier Breivik.
Skjøt flere ganger
I retten mandag fortsetter den 33 år gamle terrortiltalte å fortelle om massakren på Utøya.
Aktor Inga Bejer Engh åpnet med å stille Breivik flere spørsmål om drapene ved pumpehuset, der 14 ungdommer ble drept og tre hardt skadd.
Breivik ville forsikre seg om at alle var døde. Derfor skjøt han flere ganger.
– Jeg vet at det er vanlig å late som om man er død. Jeg så mange som lot som om de var døde ved Kafébygget, sier Breivik i retten om hvorfor han valgte å skyte mot de som allerede lå nede.
I salen følger de etterlatte Breiviks forklaring ved å se på skjermene. Noen få ser rett på ham. Minst én person forlot salen da Breivik begynte å fortelle detaljer om drapene.
- Les også:
– Grusomt
Breivik hevder det var tilfeldig at han oppdaget de som gjemte seg ved pumpehuset.
– Det var tilfeldig at jeg så et hode stikke opp ved pumpehuset. Da skjønte jeg at det var mange der, forteller ham.
For å få folk til å komme fram, lokket Breivik blant annet ungdommene med å si at han var politimann, og at det var en båt som skulle frakte dem i sikkerhet.
–Jeg startet med å si:«Har dere sett ham?», forteller 33-åringen. Deretter begynte han å skyte.
Følg direkte: NRK.no/227
Aktor Engh vil vite om Breivik husker hvordan det så ut ved pumpehuset etter at han hadde drept ungdommene som gjemte seg der.
– Mange individer lå konsentrert og samlet. Jeg husker at jeg måtte gå mellom de omkomne, og tenkte at det var grusomt.
– Hvorfor var det grusomt, Breivik?, spør aktor.
– Å drepe et indivd er det mest ekstreme et menneske kan gjøre. På mange måter strider det mot menneskelig natur. Jeg har aldri opplevd noe så grusomt.
Breivik: – Jeg har også mistet
Litt ut i forklaringen forteller Breivik om en liten gutt han ikke skjøt fordi han så ung ut.
– Jeg er fullstendig klar over hva jeg har gjort. Jeg er fullstendig klar over den smerten jeg har påført andre. Men dette er et lite barbari for å forhindre et større. Jeg har valgt å ikke ta det innover meg for å overleve, sier Breivik.
– Betyr det at du overhode ikke kjenner på følelsene denne lille gutten har hatt, spør aktor Svein Holden.
– Bare ett tilfelle av tap er så massivt at det er så vidt man overlever. Et menneske klarer ikke å gjøre det tusen ganger. Det er ikke mulig for et menneske å ta innover seg så mange tap. Jeg har selv vært i den situasjonen tidligere, der jeg har kjent på tapet, og det var det tristeste jeg har opplevd.
Forventer ikke sympati
– Er det den begravelsen du tenker på? (Breivik var for noen år siden i begravelsen til en venns slektning, journ. anm), sier Inga Bejer Engh.
– Ja, det stemmer.
– En ting som er verdt å huske på, er at folk sier at de har mistet det kjæreste de har. Men man skal også tenke på at 22. juli mistet jeg hele familien min og alle vennene mine. Den eneste forskjellen var at for meg var det et valg. Jeg ofret meg. Men jeg mistet absolutt alt 22. juli. Derfor kan jeg til en viss grad sette meg inn i det de føler, eller Breivik til.
– Ønsker du at vi skal ha sympati med deg?
– Absolutt ikke. Det er bare til informasjon.
Da Breivik snakket om at også han mistet «alt» den 22. juli, lo enkelte i salen oppgitt. Flere ganger rister de på hodet.
Husker ikke
I retten tar aktoratet Breivik gjennom hans drapstokt på Utøya sted for sted. 33-åringen hevder han husker svært lite fra flere av stedene.
Aktor Inga Bejer Engh opplyser tiltalte om at ti mennesker ble drept på Kjærlighetsstien. Hun vil vite om Breivik husker hvilken situasjon de var i da han drepte dem.
– Løp de?, spør aktoren
– Det husker jeg ikke. Men jeg mener å huske å ha lest i en rapport at de lå i fosterstilling, noe som indikerer at de var paralysert og ikke klarte å løpe.
– Husker du noe som helst om de ti personene i dag, lurer Engh.
– Nei, jeg gjør ikke det, svarer Breivik.
Han husker heller ikke noe fra da han passerte de drepte ungdommene på Kjærlighetsstien for andre gang, eller om han skjøt dem flere ganger.
Breivik er heller ikke i stand til å svare på spørsmål om hvordan han drepte ungdommene i Bolsjevika eller på Sydspissen av øya.
– Jeg husker veldig lite om personene. Jeg husker topografien. Jeg husker at det var små trær der, og jeg husker at det var folk som svømte. Det er mulig at jeg fyrte av skudd mot dem som svømte, men det husker jeg ikke, sier han.
Unnskyld til sivile
Etter en time bryter Breivik plutselig inn og vil gjerne legge til noe han glemte å si da bomben i Regjeringskvartalet var tema på torsdag.
– Det var noen som ble skadet, og en person som omkom som ikke hadde tilknytning til noen av departementene eller politiske partier, men som var tilfeldig forbipasserende. Til alle disse, og spesielt til Kai Hauge, ønsker jeg å rette en stor unnskyldning og beklagelse. Målet er ikke å ramme uskyldige sivile som disse var. Derfor ønsker jeg på det dypeste å rette en stor beklagelse til de pårørende.
– Har du en tilsvarende unnskyldning til de øvrige pårørende, spør aktor Svein Holden.
– Nei, det har jeg ikke, svarer Breivik.
Breivik har tidligere sagt at han ikke ser på byråkrater eller AUFere som sivile. I hans hode er de «legitime mål» fordi de støtter et multikulturelt samfunn.
- Les også:
Hevder 14-åringer ikke er barn
Inga Bejer Engh lurer på hvordan Breivik tror de gamle krigsherrene han betegner som forbilder, hadde sett på at Breivik angrep forsvarsløse barn.
– Den juridiske beskrivelsen av barn var jeg ganske sikker på at var under 14 år. Alle de 67 personene som ble drept på Utøya, var ikke barn. 60 prosent av dem var voksne over 18 år, sier Breivik.
– Breivik, vi har tallene. Vet du hvor mange personer under 18 år du har drept?, spør Engh.
Breivik svarer at han tror det er 33.
– Hva tenker du om det. Er ikke de barn?, sier aktor.
– Nei, man er ikke barn når man er over 14 år. Da er man ungdom. Så er man voksen når man er over 18 år. Planen min var å kun ramme folk over 18 år.