Mona på isolat
Foto: NRK

På isolat i 13 måneder etter sydenferie

Antibiotikaresistente bakterier skaper store utfordringer på norske sykehus. For Mona Pretorius (55) ble en jentetur til Kreta begynnelsen på et mareritt som fremdeles ikke er slutt.

Mona Pretorius har ligget 13 måneder på isolat. Hun får verken ta på andre eller gå ut av rommet. Alle som kommer inn på rommet må ha på seg gule frakker og hansker. Også familie og venner må bruke smittevernutstyr.

– Jeg føler litt at livet går forbi. At livet er på hold, sier Mona.

Hun er vanligvis veldig positiv og sosial, og hun er blant familie og venner kjent for humoren sin, men på isolatet blir det på et tidspunkt for mye for henne.

– Det tar ikke veldig lang tid før du begynner å tenke destruktive tanker, sier Mona.

Mona Pretorius har ligget 13 måneder på isolat. Hun får verken ta på andre eller gå ut av rommet.

– Jeg har til og med begynt å følge med på Hotell Cæsar.

Ferieturen som endret alt

Mona i Kreta

En enkel forbrenning på en fot fikk enorme konsekvenser for Mona.

Foto: Privat

Mona ble lagt på isolat etter at hun brant foten på en ferietur til Kreta høsten 2014. Etter en pedikyr gikk hun barbeint på mørke fliser som var svært varme etter sola.

– Jeg fikk en vannblemme som det gikk hull på. To til tre dager før jeg ble lagt inn, så begynte det å bli vondt å gå. Så åpna det seg, og da lukta det betennelse, sier Mona.

Mona ble lagt inn på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Etter en stund fikk hun påvist at hun hadde en multiresistent bakterie kalt ESBL. Bakterien var i tarmen, og hun ble ikke selv syk av den, men fordi hun kunne smitte andre, måtte hun være isolert.

Mona måtte først amputere tærne på den ene foten, og etter hvert måtte hun amputere det andre beinet midt på leggen. Årsaken til amputasjonene var ikke de multiresistente bakteriene, men skyldtes koldbrann og dårlig blodtilførsel på grunn av diabetes. De resistente bakteriene gjorde at hun måtte være isolert mens hun lå på sykehuset.

– Jeg slipper i hvert fall utgifter til neglelakk på tærne, for nå har jeg ingen tær. Det handler om å snu det til noe å fleipe med. Det nytter ikke være sur og bitter, det hjelper ikke, sier Mona.

Multiresistente bakterier har kommet til Norge

Overlege Dag Berild

Overlege Dag Berild sier han kjenner til flere tilfeller der folk har dødd av antibiotikaresistente bakterier i Norge.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Overlege Dag Berild er legen til Mona. Han er også en av Norges fremste eksperter på multiresistente bakterier. Ifølge ham er Mona bare en av tusenvis av nordmenn som er smittet av multiresistente bakterier.

– Situasjonen i Norge er betraktelig mye verre enn den var bare for fem år siden, det virker som det har kommet bakpå de fleste. Vi nærmer oss faktisk europeisk nivå. Det er veldig trasig, sier han.

Berild forklarer at jo lenger syd du kommer i Europa, jo mer resistens er det. Tallenes tale er dystre. Ifølge matematiske beregninger dør det årlig 25.000 mennesker i Europa på grunn av multiresistente bakterier.

I USA er tallet 40.000 og på verdensbasis anslår man at det dør 750.000 mennesker hvert år på grunn av multiresistente bakterier. Nå har bakteriene også tatt liv i Norge.

– Ja, jeg kjenner til en håndfull tilfeller hvor enten pasienten har dødd av resistente bakterier eller av komplikasjoner av antibiotisk behandling, sier Berild.

Mer antibiotikabruk og ubudne gjester i bagasjen

Inntil for noen år siden var vi i Norge bedre stilt enn resten av verden. Vi brukte lite antibiotika og hadde også få problemer med resistens. Men nå har det snudd i Norge.

– Vi bruker mye mer antibiotika nå enn vi gjorde før. Kanskje tretti til førti prosent mer enn for tjue år siden. Og det er en helt klar sammenheng mellom økt bruk og økt resistens, sier Berild.

I tillegg fører nordmenns hyppige reisevaner til at vi tar med oss multiresistente bakterier hjem.

– Vi importerer mange resistente bakterier fra utlandet i feriereiser og ved immigrasjon. Og bakteriene, de blir jo ikke tatt i tollen, de bærer vi med oss, sier Berild.

Bakteriene får konsekvenser

Antibiotikaresistente bakterier

Hvis antibiotikaresistente bakterier spres på sykehus, kan det få fatale konsekvenser for de svakeste pasientene.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Mona ligger på isolat fordi hun er såkalt bærer av de multiresistente bakteriene. Det vil si at hun har bakteriene i tarmen uten å bli syk av dem. Men det er alltid en fare for at bakteriene kan ha spredd seg fra tarmen til andre steder i kroppen.

Derfor behandler alltid legene henne med den sterkeste antibiotikaen, den bredspektra antibiotikaen. Den dreper mange bakterier, men har også mange bivirkninger.

– Det er uheldig å bruke mye bredspektra antibiotika. Det vil si at da slår du ut den normale bakteriefloraen, så du får mer bivirkninger, og så kan det føre til at du blir kolonisert med andre sjeldne bakterier som igjen er vanskelig å behandle. Så da kommer du inn i en ond sirkel, sier Berild.

Det er særlig i sykehus at man er redd for smitte. Grunnen er at pasientene er svake og mer mottakelige for smitte. Flere sykehus i Norge har hatt utbrudd av multiresistente bakterier, og det jobbes derfor hele tiden for å stoppe smitte.

– Det viktigste er at man er svekka når man ligger på sykehus, og veldig mange pasienter får antibiotika. Når du får antibiotika, så utrydder du den normale bakteriefloraen, og hvis pasienten i nabosengen har en resistent bakterie, så hopper den lettere over til den pasienten som er i antibiotisk behandling, sier Berild.

Alle pasienter som kommer fra sykehus i utlandet til sykehus i Norge, blir såkalt screenet når de kommer til Norge. Det vil si at det tas prøver som enten bekrefter eller avkrefter at de er smittet av bakteriene.

Hvis pasientene fra sykehus i utlandet har multiresistente bakterier, blir de værende på isolat, mens de slipper ut hvis prøvene er negative.

Inger-Lise Lysa

Inger-Lise Lysa måtte si opp jobben etter å ha blitt smittet av en multiresistent bakterie på ferie i Sri Lanka.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Måtte si opp jobben

Inger-Lise Lysa (42) ble smittet av to typer multiresistente bakterier etter at hun fikk livreddende kirurgi på sykehus på Sri Lanka. For henne fikk de multiresistente bakteriene konsekvenser også utenfor sykehuset.

Inger-Lise var anestesisykepleier på Skien sykehus, og bakteriene var en av grunnene til at hun endte med å si opp jobben.

– Det er fordi det er en potensiell smitterisiko. Og de bakteriene jeg har; jeg har ikke vært inne på operasjonsavdelingen for eksempel og besøkt kollegaene mine fordi man ikke vil ha risiko for å få de bakteriene inn på sykehuset. Det er derfor jeg blir isolert når jeg blir innlagt selv. Så jeg er avskåret fra å gjøre jobben min, rett og slett, sier Inger-Lise.

Inger-Lise Lysa (42) ble smittet av to typer multiresistente bakterier etter at hun fikk livreddende kirurgi på sykehus på Sri Lanka.

– Jeg har vært alenemamma med tre barn og tatt all utdannelse etter at jeg ble mamma. Alt du har brukt tid og krefter på i ditt voksne liv er historie. Det er en rar følelse.

Ingen nye antibiotika funnet siden 1987

Siden 1987 har det ikke vært noen betydningsfulle funn av nye antibiotika.

Foto: Grafikk: Christian S. Eide/NRK Kilde: International Business Times/World Economic Forum/Silver, L.L

Ikke funnet nye antibiotika på 30 år

Når antibiotika ikke virker lenger på grunn av resistens, trenger vi å utvikle nye antibiotika som fungerer. Etter at Penicillin ble funnet i 1928, kom det stadig nye antibiotika på markedet. Men siden 80-tallet har det ikke vært noen betydningsfulle funn.

– For det første er det vanskelig å utvikle antibiotika, for det andre koster det mange milliarder dollar, og så vil ikke industrien gjøre det for de tjener ikke penger på det, sier Berild.

– Flere og flere av firmaene har lagt ned forskning på nye antibiotika, så hittil har det ikke vært satsa nok, etter mitt skjønn.

Karita Bekkemellem

– Det er veldig komplisert å finne nye antibiotika, sier Karita Bekkemellem, leder i Legemiddelindustrien.

Foto: NRK

Legemiddelbransjen bekrefter at det er både dyrt og usikkert å finne nye antibiotika.

– Det er veldig komplisert å finne nye virkestoffer som fungerer, sier Karita Bekkemellem som er leder for Legemiddelindustrien (LMI) i Norge.

– De må da legge store ressurser i forskning og utvikling, og paradokset er jo at når man eventuelt klarer å utvikle antibiotika som fungerer, så vet selskapene at de kommer på markedet med et legemiddel som helst ikke skal brukes.

Legemiddelindustrien mener det er et stort behov for nye antibiotika, og viser blant annet til en erklæring hvor 85 bedrifter har gått sammen for å bekjempe antibiotikaresistens. Bekkemellem ønsker seg også et samarbeid med det offentlige slik at legemiddelbransjen ikke må ta all risiko og alle økonomiske investeringer alene.

– Vi er nødt til å få til et partnerskap med mye former for innkjøpsmodeller, der det offentlige kan gå inn og være med og ta en del av ansvaret, sier hun.

Må spise alene

Etter elleve måneder blir Mona flyttet til en rehabiliteringsenhet på Aker sykehus. Her er smitterutinene litt mindre strenge.

Alle må fremdeles bruke gule frakker og hansker inne på rommet hennes, men Mona får endelig lov til å bevege seg ut fra rommet i rullestol - så lenge hun ikke tar på andre pasienter.

– Det som er kjedelig er at jeg ikke kan spise sammen med andre, sier Mona.

Etter elleve måneder blir Mona flyttet til en rehabiliteringsenhet på Aker sykehus. Her var smitterutinene litt mindre strenge.

På rehabiliteringssenteret får Mona gå litt mer rundt, men hun må spise alene.

– Alle må ta et ansvar

Selv om problemet med antibiotikaresistens har kommet til Norge, er det mye som kan gjøres for å begrense problemet og jobbe for å stoppe smitte.

– Det viktigste er å redusere antibiotikabruken og behandle kun de som har behov for det, sier Berild.

Regjeringen har nylig kommet med en handlingsplan som har som mål å få ned antibiotikabruken i Norge med 30 prosent innen 2020. Rundt 80 prosent av all antibiotika som brukes til mennesker i Norge, skrives ut av fastlegene.

– Alle må ta et ansvar. Fra helseministeren, helsedirektoratet, direktører i forskjellige foretak. Og hver enkelt lege. Men det må man gjøre i samarbeid med pasienten. Og det kan være veldig vanskelig å si nei til en pasient som vil ha antibiotika, sier Berild.

Endelig ute fra isolat

Mona Pretorius

Mona Pretorius kom ut av isolat i forrige uke, etter 13 måneder.

Foto: Privat

Etter 13 måneder på isolat har Mona endelig flyttet ut fra sykehus og hjem til en ny leilighet tilrettelagt for rullestol. Det skjedde i forrige uke. Bakteriene har hun fremdeles, men utenfor sykehuset er vanlig håndhygiene nok for å forebygge smitte til andre. Hun er veldig glad for å være ute av isolat.

– Å ligge på isolat har vært veldig slitsomt. Verden blir så liten, du er helt utenfor verden på isolat. Jeg er veldig sosial og helt avhengig av å ha mennesker rundt meg. Det å være så mye alene og for eksempel ikke kunne spise med andre har vært det verste, sier Mona.

Hun har så smått begynt å leve et vanlig liv igjen.

– Det er veldig deilig å ta tilbake livet. Jeg føler at jeg endelig har et privatliv. Nå kan jeg greie meg selv. Jeg stortrives i ny leilighet, sier Mona.

Antall dødsfall på grunn av resistente bakterier i verden i dag, anslår man til 750.000 per år.

Globalt er det et enormt problem. Nå er antibiotikaresistente bakterier også kommet til Norge.