Hopp til innhold

– Norge bryter barnekonvensjonen

FN vil se nærmere på læremiddelsituasjonen for samiske barn.

Lucy Smith
Foto: NRK

– Hvis samiske barn mangler skolebøker, så er dette et brudd på FNs barnekonvensjon. Det er alvorlig dersom barna ikke har lærebøkene de trenger, sier professor Lucy Smith til NRK.

Hun sitter i FNs barnekomité. I dag deltok hun på seminaret om FNs barnekonvensjon på Sametinget.

I et intervju med NRK, sier hun at det er beklagelig at samiske barn flere steder i Norge mangler læremidler.

Skal se nærmere på Norge

Lucy Smith mener det i første rekke er regjeringen som har ansvaret for at også samiske barn har læremidler.

FNs barnekomité skal i høst se nærmere på Norge.

– Da vil barnekomitéen uttale seg om det, og komme med anbefalinger overfor Norge om å gjøre noe med problemet. Vi har imidlertid ingen sanksjoner, men det viktigste er at myndighetene setter inn et krafttak for samiske barn.

LES OGSÅ: – Jobb for oss, president!

Hun har vært medlem av FNs barnekomité i seks år.

– Har et godt liv

– Samiske barn har et godt liv sammenlignet med andre urfolksbarn.
Hun viste til at urfolksbarn andre steder i verden er utsatt for ulike overgrep, sa hun i innlegget sitt på Sametinget i dag.

– Samiske barns situasjon er ikke slik den er for barn blant andre urfolk i verden. Det har likevel slått meg at inntil for få år siden var få forskere som har tatt utgangspunkt i barnas situasjon når de skriver om urfolksspørsmål.

Hun viste til at interessene til urfolksbarn er overskygget av andre bredere interesser som politiske og landrettigheter.

– Jeg har gått igjennom alle rapportene til tidligere FNs spesialrapportør for urfolk. Han sier egentlig ikke mye om barns rettigheter.

Smith sa at det er viktig at nordiske samer fortsetter sitt arbeid for urfolks barn andre steder i verden.

– Norske samer har det aller beste grunnlaget til å påvirke, og å gå foran med et godt eksempel.

– Barnets beste

– Barns interesser må komme fremst, og derfor må andre interesser legges til side når man skal treffe avgjørelser i forhold til barn.

Lucy Smith sa at beslutningstakere på alle nivåer skal minnes om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

– Barnets beste vil først og fremst gjelde det individuelle barnets beste hvis det dreier seg om enkeltsaker. Det er typisk barnefordelingssaker, saker om oppholdstillatelse og barnevernssaker hvor det er snakk om å ta barnet fra foreldrene. Da må det avgjørende være at hva er det beste for det konkrete barnet.

Hun sa også at barns interesser ikke har fått nok oppmerksomhet når urfolksrettigheter har vært behandlet.

– Dette seminaret bidrar til å rette opp dette. Det er ofte slik at barns rettigheter ofte står nederst på dagsorden. Derfor er ikke dette den sikreste veien å sikre seg en karriere. Det er ikke dette som fenger mest.

"Sametingsenke"

Lucy Smith fortalte også at hun har en sterk tilknytning til Sametinget på grunn av arbeidet hennes mann - Carsten Smith - har gjort.

– Gjennom ham føler jeg at jeg har en ganske sterk tilknytning til Sametinget. Vi hørte i går at sametingspresidentens kone ofte følte seg alene. Jeg føler at jeg også har vært "sametingsenke". Det har faktisk vart helt siden 1981 da justisminister Cappelen spurte Carsten om han ville lede et utvalg for samers rettigheter. Men dette har vært en glede for hele familien å bli opptatt om samers rettigheter.

FNs barnekonvensjon kom i 1989, og Norge ratifiserte den i 1991.

Korte nyheter

  • Njeallje nuora áššáskuhtton maŋŋel bartabuollima

    Filbma muhtin vákšunapparáhtas lea sivvan dasa go politiijat leat áššáskuhttán njeallje nuora go galget leat cahkkehan bartta Hámmárfeasttas.

    – Ii oktage mieđit ahte sii leat dahkan dan, lohká Finnmárkku politiijaadvokáhta, Line Skjengen.

    Guokte sullii 20 jahkásaš albmát ja guokte nieiddat vuollel 18 jagi leat áššáskuhtton go leat cahkkehan bartta dahje go leat leamaš das mielde.

    – Sivvan dasa go sii leat áššáskuhtton, lea ahte sii leat sivalaččat dahje leat leamaš mielde dagaheamen buollima, dadjá Skjengen.

    Videogoziheame govaid vuođul politiijat leat sihkkarat ahte buot dán njealljása sáhttet čatnat bartta buollimii.

    Politiijaid dieđuid mielde ii geasge áššáskuhtton olbmos galgga leat gullevašvuohta bartii. Ii barta ge galggašii leat anus.

    Dan njeallje olbmo válde gitta sotnabeaivve, ja luite maŋŋá gažadeami.

    Barta bulii gutnan, muhto ii oktage olmmoš roasmmehuvvan.

    Hyttebrann i Hammerfest totalskadd i brann

    Fire pågrepet for hyttebrann: Avslørt av kameraovervåkning

    Film fra et overvåkningskamera er årsaken til at politiet har siktet fire unge personer for å ha satt fyr på en hytte i Hammerfest.

  • Svardal Bøe krever handling etter dødsulykken ved Hundbergan

    Etter den tragiske dødsulykken ved Hundbergan lørdag kveld, der fem mennesker mistet livet, tar stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) saken opp med samferdselsministeren.

    – Dette er en strekning som har vært altfor ulykkesbelastet i mange år. Det er innfartsveien til Nord-Norges største by vi snakker om, og det haster å gjøre den tryggere, sier Svardal Bøe.

    I et skriftlig spørsmål til samferdselsminister , Jon-Ivar Nygård (Ap) ber Høyre-representanten om svar på hva regjeringen vil gjøre for å bedre sikkerheten på E8 inn mot Tromsø.

    – Tiltak er planlagt og under bygging, men ting tar altfor lang tid, og i mellomtiden mister folk livet. Regjeringen må følge denne strekningen tettere opp og sørge for at nødvendige tiltak kommer raskere på plass, sier han.

    Svardal Bøe har tidligere tatt opp E8-strekningen med samferdselsministeren, men mener det har skjedd for lite siden den gang.

    – Når fem mennesker mister livet på en og samme kveld, må det være et kraftig varsko. Det er på tide at regjeringen viser at de tar trafikksikkerheten i nord på alvor, sier Svardal Bøe.

    en vei med blomster og en varebil på siden
    Foto: Pål Hansen / NRK
  • Čáhppesmuorji lea lassánan duoddariin

    Čáhppesmuorji lea lassánan duoddariin dain guovlluin, gos ovdal leat šaddan eanaš sarridat ja livnnjut, čielgá ođđa dutkamušas.

    Nu čállá Yle.

    Duoddarat maiddái miesttaluvvet ja runiidit dálkkádatrievdama dihte muhto bohccuid guohtun geahpeda miesttaluvvama. Árktalaš miesttaluvvan goit oidno namalassii dainna, go čáhppesmuorjedakŋasat lassánit muhto sarritdakŋasat eai, ja dat smiehtaha dutkiid.

    Krøkebær
    Foto: Vanja Ulfsnes / NRK