Hopp til innhold

– Norge bryter barnekonvensjonen

FN vil se nærmere på læremiddelsituasjonen for samiske barn.

Lucy Smith
Foto: NRK

– Hvis samiske barn mangler skolebøker, så er dette et brudd på FNs barnekonvensjon. Det er alvorlig dersom barna ikke har lærebøkene de trenger, sier professor Lucy Smith til NRK.

Hun sitter i FNs barnekomité. I dag deltok hun på seminaret om FNs barnekonvensjon på Sametinget.

I et intervju med NRK, sier hun at det er beklagelig at samiske barn flere steder i Norge mangler læremidler.

Skal se nærmere på Norge

Lucy Smith mener det i første rekke er regjeringen som har ansvaret for at også samiske barn har læremidler.

FNs barnekomité skal i høst se nærmere på Norge.

– Da vil barnekomitéen uttale seg om det, og komme med anbefalinger overfor Norge om å gjøre noe med problemet. Vi har imidlertid ingen sanksjoner, men det viktigste er at myndighetene setter inn et krafttak for samiske barn.

LES OGSÅ: – Jobb for oss, president!

Hun har vært medlem av FNs barnekomité i seks år.

– Har et godt liv

– Samiske barn har et godt liv sammenlignet med andre urfolksbarn.
Hun viste til at urfolksbarn andre steder i verden er utsatt for ulike overgrep, sa hun i innlegget sitt på Sametinget i dag.

– Samiske barns situasjon er ikke slik den er for barn blant andre urfolk i verden. Det har likevel slått meg at inntil for få år siden var få forskere som har tatt utgangspunkt i barnas situasjon når de skriver om urfolksspørsmål.

Hun viste til at interessene til urfolksbarn er overskygget av andre bredere interesser som politiske og landrettigheter.

– Jeg har gått igjennom alle rapportene til tidligere FNs spesialrapportør for urfolk. Han sier egentlig ikke mye om barns rettigheter.

Smith sa at det er viktig at nordiske samer fortsetter sitt arbeid for urfolks barn andre steder i verden.

– Norske samer har det aller beste grunnlaget til å påvirke, og å gå foran med et godt eksempel.

– Barnets beste

– Barns interesser må komme fremst, og derfor må andre interesser legges til side når man skal treffe avgjørelser i forhold til barn.

Lucy Smith sa at beslutningstakere på alle nivåer skal minnes om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.

– Barnets beste vil først og fremst gjelde det individuelle barnets beste hvis det dreier seg om enkeltsaker. Det er typisk barnefordelingssaker, saker om oppholdstillatelse og barnevernssaker hvor det er snakk om å ta barnet fra foreldrene. Da må det avgjørende være at hva er det beste for det konkrete barnet.

Hun sa også at barns interesser ikke har fått nok oppmerksomhet når urfolksrettigheter har vært behandlet.

– Dette seminaret bidrar til å rette opp dette. Det er ofte slik at barns rettigheter ofte står nederst på dagsorden. Derfor er ikke dette den sikreste veien å sikre seg en karriere. Det er ikke dette som fenger mest.

"Sametingsenke"

Lucy Smith fortalte også at hun har en sterk tilknytning til Sametinget på grunn av arbeidet hennes mann - Carsten Smith - har gjort.

– Gjennom ham føler jeg at jeg har en ganske sterk tilknytning til Sametinget. Vi hørte i går at sametingspresidentens kone ofte følte seg alene. Jeg føler at jeg også har vært "sametingsenke". Det har faktisk vart helt siden 1981 da justisminister Cappelen spurte Carsten om han ville lede et utvalg for samers rettigheter. Men dette har vært en glede for hele familien å bli opptatt om samers rettigheter.

FNs barnekonvensjon kom i 1989, og Norge ratifiserte den i 1991.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK