Hopp til innhold

– Samisk vil dø ut

UNESCO frykter at det samiske språket vil dø ut i løpet av noen få generasjoner. – Ikke alle samiske språk vil overleve, sier samisk språkprofessor.

Det samiske flagget

Illustrasjonsbilde: Det samiske flagget.

Foto: Scanpix

FN organisasjonen UNESCO har laget en oversikt over alle verdens utrydningstruede språk og plassert språkene i et digitalt språkatlas. UNESCO forutser at kun ti prosent av verdens språk vil overleve de neste 100 år.

Det samiske språket er et av de språkene som fryktes utryddet om noen få generasjoner.

– Vi ser heldigvis at interessen for det samiske språket har vokst bare innen vår egen generasjon. Hvis det fortsetter, så vil i alle fall de sterkeste samiske språkene overleve lenger enn hundre år. Men å bevare alle de samiske språkene, det er trolig ikke sannsynlig, sier samisk språkprofessor ved Samisk Høgskole, Ole-Henrik Magga.

2500 truede språk

Hensikten med språkatlaset som nå foreligger i sin tredje versjon, er å skape en oppmerksomhet rundt de språkene som UNESCOs språkforskere anser som utrydningstruede.

Det forrige atlaset som ble utgitt i 2001, fastslo at rundt 800 språk var truet. Nå, ni år etter - er 2500 språk truet av totalt 6000 verdensspråk.

UNESCOs språkatlas viser også at hundrevis av språk allerede er forsvunnet.

Atlaset deler truet språk inn i følgende kategorier: usikkert, definitivt truet, alvorlig truet, kritisk truet og utryddet.

I Norge er i dag nord-samisk definitivt truet, mens lulesamisk og sørsamisk tilhører kategorien alvorlig truet. Pitesamisk er kritisk truet, mens skoltesamisk er ifølge atlaset, allerede utryddet i Norge.

– En reell mulighet

Men selv om språkatlaset er dyster lesning for de språkinteresserte, mener Magga at atlaset er et viktig bidrag både i det norske og det samiske samfunnet.

– Det bevisstgjør folk på at det faktisk er en reell mulighet for at språket vårt vil forsvinne. Det er også en påminnelse til myndighetene om at enkelte språk befinner seg i en skjør situasjon. En slik påminnelse vil føre til at myndighetene kan fokusere på en slik utfordring når det gjelder skole og utdanning, sier språkprofessor Ole-Henrik Magga.

Magga tror imidlertid at nord-samisk vil overleve lenger enn det UNESCO forutser.

– Nord-samisk er definitivt det sterkeste språket i dag og vi ser at den unge generasjonen i dag er opptatt av språket. De videreformidler språket til sine barn, som igjen vil lære bort språket til sine barn. Det er ganske sikkert at nord-samisk vil eksistere i alle fall to-tre generasjoner fram i tid.

– Og etter det?

– Etter det vil også språksituasjonen for nord-samisk være usikker, sier Magga.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum