Hopp til innhold

Kan bli størst på kobber

Det lille prosjektselskapet Nussir ASA sitter på det som trolig er Norges største kobberforekomst. Funnet er gjort i Repparfjord i Finnmark.

Øystein Rushfeldt
Foto: Thor Thrane / nrk

Selskapet håper å komme i drift om tre år og da vil de være den største, men også den eneste kobbergruva i drift i Norge. Før selskapet kan starte opp, gjenstår konsekvensutredninger både på land og i fjorden.

–En kjempejobb gjenstår for oss og det er undersøkelser som foregår for å kunne forsvare et sjødeponi i Repparfjorden. Den viktigste undersøkelsen er en stor undersøkelse av villaksstammen i Repparfjordelva og hvordan den oppfører seg i fjorden, sier administrerende direktør for Nussir ASA, Øystein Rushfeldt. I tillegg til dette skal de også gjøre undersøkelser av fjorden og om dette vil påvirke hvitfisk.

–Reindrifta ingen trussel

Selskapet ser ikke reindrifta som den største hindringen. Ifølge Rushfeldt er det konsekvensene for laks i Repparfjordelva og hvitfisk i havet som er det største utfordringen for selskapet.

– Vi har en god dialog med reindrifta, sier Rushfeldt, som tidligere har uttalt til NRK Sami Radio at reindrifta vil ikke miste beiteområder.

– Dersom vi benytter oss av de taktikkene vi har diskutert med reindrifta, som for eksempel å gå under jord eller å plassere deponi andre steder enn planlagt, så er det fullt mulig å leve sammen. De som har vært der før oss, skal ikke bli skjøvet vekk av oss.

Vil ha eiere fra Nord-Norge

Selskapet skal etter planene utvide aksjekapitalen og nå er det like før de går i gang av innhenting av ny kapital før selve investeringen begynner.

– Vi har satset på å få mest mulig nord-norsk eierskap, sier Rushfeldt.

Selskapet skal ha påfyll på ca 50 millioner og det betyr at de må utvide aksjene med en fjerdedel.

–Spennende prosjekt

Gruveanalytiker Truls Birkeland i Argo Securities sier til Dagens Næringsliv at prosjektet er meget spennende.

–Det ser ut som det vil bli drivverdig, men først må myndighetsgodkjennelse avklares sier Birkeland til DN.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK