Hopp til innhold

Frp: Barn presses til å være samer

Fremskrittspartiets gruppeleder på sametinget tror at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer. – Spekulativt utspill, mener spesialist på emnet.

Kirkegård

Illustrasjonsbilde fra en kirkegård.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Gruppeleder Aud Helene Martinsen i Fremskrittspartiets sametingsgruppe ble nylig intervjuet av NRK Sámi Radio om angivelige konflikter mellom samer og nordmenn på grunn av en feilslått samepolitikk. Under telefonintervjuet ble hun spurt om hva som etter hennes mening var "worst-case scenario" (det verste som kan skje) hvis dagens samepolitikk blir videreført. Her er Martinsens skrekkscenario:

– Nå har vi nettopp fått bøker på Sametinget "Samiske tall forteller 2" (ekstern lenke), og selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, argumenterer Martinsen.

Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform. Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål. Tilstrekkelig samisk undervisningsmateriell for slik opplæring skal være tilgjengelig.

Fremskrittspartiets sametingsprogram 2009-2013
Aud Helene Martinsen

Aud Helene Martinsen, Frp.

Foto: Privat

Selvmorstallene i det samiske samfunnet var høyt lenge før Sametinget ble opprettet og dagens samepolitkk begynte å bli ført. Hvordan kan du da sette skylda på dagens samepolitikk og Sametinget for at folk tar selvmord?

– Sametinget kan jo gå aktivt inn for å begrense tallene, hevder Martinsen.

Hvordan?

– Med at vi likestiller samisk med norsk. Det vil si at vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen, foreslår Frp-gruppelederen på sametinget.

Forhøyet selvmordsdødelighet blant samer

I statistikkboka "Samiske tall forteller 2" kommer det frem at selvmordsraten blant unge samer for noen år siden var høyere enn blant den øvrige befolkningen i Nord-Norge.

Samiske tall forteller 2
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Det ble funnet forhøyet selvmordsdødelighet blant samer sammenlignet med den øvrige nordnorske befolkningen på 27% i perioden 1970-1998. Det var spesielt høy risiko for selvmordsdødelighet blant samiske ungdom og unge voksne (15-24 år) både blant menn og kvinner. Omlag 30 % av alle selvmord utført i denne aldergruppa med 3,5 ganger høyere dødelighet for menn enn for kvinner. Man fant også høyere selvmordsrisiko for selvmordsdødelighet blant samiske menn bosatt i Finnmark fylke samt samiske menn bosatt i indre Finnmark."

På den annen side fant man at samiske menn og kvinner som hadde tilknytning til reindrifta ikke hadde høyere risiko for selvmordsdødelighet enn med den øvrige nordnorske befolkningen.

Avviser Frp-Martinsens teori

Psykolog Anne Cathrine Silviken ved Senter for samisk helseforskning, UiT og psykolog ved Samisk ungdomspsykiatrisk team, SANKS, Helse-Finnmark, har forsket på selvmord i det samiske samfunnet, men hun er ikke enig i Frp-Martinsens forklaring på hvorfor selvmordstallene blant samene har vært så høye.

Anne Silviken

Psykolog og forsker Anne Cathrine Silviken.

Foto: Liv Inger Somby, NRK

– Selvmordsproblematikk er et komplekst fenomen med mange ulike årsakssammenhenger på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det er sjelden èn årsak til at mennesker går til det drastiske skritt å ta sitt eget liv. Det er ikke grunnlag for å hevde at de høye selvmordsratene blant samisk ungdom (15-24 år) i tidsperioden 1970-1998, kan forklares eller sees i sammenheng med press fra foreldre til å ta samisk på skolen. En slik sammenkobling fremstår faglig sett som spekualtiv, sier Silviken.

Silviken støtter Martinsen når det gjelder at Sametinget bør ta en aktiv rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet i Sápmi, men forskeren er totalt uening i tiltaket som Frp-gruppelederen foreslår.

– Det vil si Martinsens utspill om at "vi ikke lenger har samisk på skolen for eksempel. De kan jo ha et tilbud utenfor skolen". I et selvmordsforebyggende perspektiv vil jeg heller foreslå det motsatte, en styrking av samisk identitet i skolen, språklig og kulturelt, påpeker Silviken.

Psykologen og forskeren gir også ros til Frp-Martinsen.

– Martinsen setter fokus på et viktig tema når hun viser til at barn og unge blir mobbet på grunn av samisk tilhørighet eller det at de tar del i samisk språkopplæring. Dette vitner om at det fortsatt er nødvendig med tiltak og bevisstgjøring for å endre negative holdinger og fordommer overfor den samiske befolkningen, sier Anne Cathrine Silviken.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.

Grunnloven, § 110a
Sametingsbygget i Karasjok

Frp sin største samepolitiske målsetting er å legge ned Sametinget.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK