Hopp til innhold

– FrPs påstander er smakløse

Norske Samers Riksforbund (NSR) er rystet over Fremskrittspartiets Aud Marthinsens påstander om samiskundervisning som selvmordsårsak blant barn og unge.

NSR-jođiheaddji Silje Muotka

Silje Karine Muotka, NSR.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi tar fullstendig avstand fra FrPs uverdige utspill om at samisk opplæring på skolen skal være årsak til selvmord, sier Silje Karine Muotka (NSR), leder for Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite.

Muotka mener det er smakløst å slenge frem slike påstander.

– Det er sjokkerende at Frp kaster frem så ytterliggående og ikke minst udokumenterte påstander om at samiske barn presses til å være samer og at dette er begrunnelsen for at barn og ungdom tar selvmord, sier Muotka.

– Barn presses til å være samer

Fremskrittspartiets gruppeleder på sametinget, Aud Helene Martinsen, tror at folk i det samiske samfunnet tar selvmord fordi barn mot sin vilje presses til å være samer.

Aud Martinsen

Aud Helene Marthinsen, Frp.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Selvmordsstatistikken blant unge er sinnsykt høyt. Verste scenario er jo det at den blir høyere. Er det på grunn av det at samiske foreldre har pålagt og presset ungene sine til å ta samisk på skolen? Eller er vi kommet dithen at det er blitt omvendt rasisme, at det er foreldrene som tar valgene til ungene sine? Jeg får sikkert mange mot meg, men jeg tror at det er foreldre som presser ungene sine til å være samer, argumenterer Marthinsen.

Psykolog Anne Cathrine Silviken ved Senter for samisk helseforskning, UiT og psykolog ved Samisk ungdomspsykiatrisk team, SANKS, Helse-Finnmark, har forsket på selvmord i det samiske samfunnet, men hun tilbakeviser Martinsens teori.

– I et selvmordsforebyggende perspektiv vil jeg heller foreslå det motsatte, en styrking av samisk identitet i skolen, språklig og kulturelt, påpeker Silviken.

– Bør være varsomme med å skape frykt

I NSR er forferdet over at FrPs gruppeleder Aud Marthinsen kan finne på å fremme en slik sak på denne måten, sier Muotka.

– Selvmord er en sak hvor vi politikere skal være ytterst varsomme med å skape frykt, og det er nettopp det FrPs gruppeleder her bidrar sterkt til, påpaker Muotka.

Muotka mener at partiets populistiske måte å skape debatt på og oppmerksomhet om egne saker er usmakelig.

– Vi vet at FRP inntar ekstreme posisjoner for å få medieoppmerksomhet, men det er usmakelig når de utnytter en så alvorlig sak som selvmord for å få oppmerksomhet om egen politisk agenda, som er å legge ned Sametinget og fjerne samisk i alle former og i alle fora. Det finnes ikke noe som tyder på at barn og ungdom som har samisk som fag er mer utsatt for selvmord, understreker Muotka.

NSR vil tvert i mot fremheve at barn og unges språk og kunnskap om eget samfunn er helt sentralt i identitetsutviklingen og dermed trygghetsskapende.

– Derfor mener NSR at man må satse enda mer på samisk språk og innhold i skolen, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK