Hopp til innhold

Testet Sametingets valgmanntall

Svenskfødte Max Mackhé ville teste om man kan konvertere til same. Han har nå kommet med i det norske Sametingets valgmanntall, noe han synes er litt betenkelig.

Max Mackhe

Max Mackhé

Foto: Åse Pulk/NRK

Svenske Mats Erik Mackhé, bedre kjent som artisten Max Mackhé, skriver på sin blogg at det er et spørsmål han ikke trodde han noensinne skulle trenge å stille, nemlig om det går an å bli en annen etnisistet.

Født svensk

Likevel ble han tvunget til å tenke på det da en svensk sametingspolitiker ringte til ham og spurte ham om han er med i det svenske Sametings valgmanntall, fordi han oppfyller kriteriene for å være med der. Nemlig at man anser seg selv for å være same og at man selv, foreldre eller besteforeldre har hatt samisk som hjemmespråk. Politikeren ville ha Mackhé med på valglista si. Om ikke til valget dette året, så til valget om fire år.

Max Mackhé er født svensk, av svenske foreldre, riktignok i det sørsamiske området. Som ung begynte han som dreng i reindrifta, lærte seg samisk og om den samiske kulturen.

Anser seg selv som same

Ettersom har prater samisk og rent subjektivt ser seg selv som same, så mener han selv at han oppfyller kriteriene for å være med i samevalgmanntallet.

– Har du samisk som hjemmespråk?

– Mine foreldre pratet ikke samisk hjemme, men det var det andre som gjorde. Ikke mye, men likevel, sier Mackhé.

I kriteriene til det svenske Sametingets valgmanntall står det også at om man har en forelder som er eller har vært med i samevalgmanntallet, så rekker det å gi foreldrenes navn for å komme med i valgmanntallet.

Dette åpner etter Max Mackhés mening muligheten for ham til å konvertere både seg selv og slik også sine eventuelle etterkommere til samer. Da har de rett til å stemme ved sametingsvalget, uansett om de har eller ikke har kunnskap om samer eller interesse for det samiske samfunnet eller språket.

Søkt både i Sverige og Norge

Mackhé bestemte seg for å finne ut om det virkelig var så enkelt å komme med i valgmanntallet, og om han virkelig har rett til å komme med. Han søkte om å bli innført i valgmanntallet. Siden han nå bor og jobber i Kautokeino i Norge, så har han sendt søknad både til det svenske sametingets og det norske sametingets valgmanntall.

I det norske Sametinget er kriteriene for å komme med i valgmanntallet omtrent som de i Sverige. Man skal oppfatte seg selv som same, og enten ha samisk som hjemmespråk, eller ha eller ha hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller være barn av person som står eller har stått i manntallet.

Med hjemmespråk menes det språket som man brukte i hjemmet under oppveksten. Ofte brukes ordet morsmål. Dersom det er brukt flere
språk i hjemmet under oppveksten, skal samisk ha vært et av disse.

Blandede følelser

Mackhé har foreløpig fått ett svar, fra det norske Sametinget. I Norge er han nå med i Sametingets valgmanntall, stod det i et brev han fikk fra Sametinget for noen dager siden.

– Jeg ble veldig, veldig glad, ettersom jeg alltid har bodd i Sápmi og vil ha mulighet til å påvirke det samfunnet jeg lever i. Samtidig har jeg blandede følelser. Jeg tenker på om kriteriene er for svake. Jeg vil kjempegjerne være med og påvirke, Sápmi er mitt hjem og her bor jeg, men jeg er født svensk. Hvordan skal vi ha det, hvem skal kunne komme inn og er kriteriene er bra nok, spør han.

Mackhé frykter at ikke-samer med dårlige hensikter søker å bli med i valgmanntallet, for eksempel med det målet å legge ned Sametinget eller med et mål om å sabotere.

– Det finnes sånne muligheter. Jeg sier ikke at kriteriene er feil, men jeg ble ihvertfall overrasket over at jeg oppfylte kriteriene.

Stiller spørsmål

Randi Romsdal Balto

Avdelingsdirektør i Sametinget, Randi Romsdal Balto

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Randi Romsdal Balto er direktør i den avdelingen i Sametinget som har ansvaret for sametingsvalget og valgmanntallet. Hun stiller spørsmål ved Mackhés defininsjon av hjemmespråk, når han forteller at det er pratet samisk i hjemmet, men ikke av foreldrene hans.

– Har hans hjemmespråk vært samisk da? Det er litt vanskelig å gå med på det, om han ikke har forklart dette nærmere i skjemaet. For kravet er jo at en av foreldrene skal ha pratet samisk.

– Ikke for enkelt

Randi Romsdal Balto synes ikke at det er for enkelt å komme med i valgmanntallet.

– Man må erklære at man anser seg som same og i tillegg må du selv, foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha hatt samisk som hjemmespråk. Vanligvis er det slik at om man har hatt samisk som hjemmespråk, i tillegg til andre språk, så er den ene av dine foreldre same. Jeg vet ikke om denne personen har hatt samisk som hjemmespråk. Om en av hans foreldre har pratet samisk hjemme, så er han sannsynligvis same. Om det ikke er slik, så kan det hende at han er kommet med i valgmanntallet på feil grunnlag. Han har da selv gitt feilaktige opplysninger.

– Sjekker dere i Sametinget opplysningene folk gir når de søker om å bli ført inn i Sametingets valgmanntall?

– Det har vi ikke kapasitet til. Vi må stole på at folk gir riktige opplysninger når de fyller ut skjemaet. Valgmanntallet blir satt ut til offentlig gjennomsyn og det skal sikre valgmanntallet. Da kan den som ser at det er en ikke-same med i valgmanntallet, sende inne en klage til Sametinget. Får vi inn en klage, så kan vi undersøke det nærmere og be om tilleggsopplysninger.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK