Hopp til innhold

Roland (9) lærer samisk til mamma og pappa

Familiens dagligspråk er norsk fordi mamma og pappa ikke kan samisk. Men av Roland lærer de et og annet ord på samisk – et språk som egentlig var gått tapt i familien.

Roland Worvik Aslaksen (8)

Roland Worvik Aslaksen (9) går i tredje klasse på en samiskspråklig skole, til tross for at hjemmespråket hans er norsk.

Foto: Harry Johansen / NRK

Mange samiske bygder sliter med å bevare samisk.

Men med sterke samiske barnehager og skoler, er det mulig å gjenoppvekke samisk – også innenfor i husvegger der norsk er hovedspråket.

Det finner man eksempler på, blant annet i den elvesamiske kommunen Tana i Finnmark.

  • Se faktaboks om Tana – nederst i artikkelen

For når Roland Worvik Aslaksen kommer hjem fra skolen, er det naturlig å snakke om hva Roland har lært på skolen. Og pappa Roy Worvik Aslaksen spør flittig – på norsk.

Men Roland – han kan både samisk og norsk – flytende. Samme gjelder to av småbrødrene som begge går på Diddi mánáidgárdi ved Tana bru.

Roland Worvik Aslaksen

Roland «svitsjer» mellom samisk og norsk, om hverandre, hele tiden – alt etter som hvorvidt han snakker med pappa, eller NRKs samisktalende reporter.

Foto: Harry Johansen / NRK
– Jeg lærte samisk i barnehagen

Den samiske språkopplæringen har Roland fått i den samiskspråklige barnehagen han gikk i. Nå får han den på den samiskspråklige skolen hvor han nå går.

– Hvordan er det når du kommer hjem fra skolen, når pappa og mamma ikke kan samisk?

– Da snakker jeg jo bare norsk, sier Roland med den største selvfølge.

I Rolands verden er tospråklighet fjernt fra et problem. Samisk står allerede sterkt mellom han og hans søsken.

– Samisk lærte jeg i barnehagen – for lenge siden, sier Roland entusiastisk – på flytende samisk.

Tospråklighetspedagogikk

En stor del av forklaringen til dette «språkfenomenet», finnes på skolen til Roland – Deanu Sámeskuvla - Tana Sameskole.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana

Tana Sameskole / Deanu Sámeskuvla.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Roland går i tredje klasse på denne samiskspråklige skolen.

Solbjørg Ravna er fungerende rektor her. Hun har i flere tiår gjennom politikk og organisasjonsliv, også kjempet for samiske barnehager.

Solbjørg Ravna

Fungerende rektor ved Tana Sameskole, Solbjørg Ravna.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Når man skaper et godt grunnlag i barnehagen, får man klare resultater på skolen også. For da kan vi bygge videre på det barnehagen har gjort.

Tana Sameskole er den eneste skolen i kommunen hvor elevtallet øker.

Samisk språkrevitalisering

Tana Sameskoles hoved- og førstespråk til tross, som jo er samisk – her går også barn fra énspråklige, norsktalende familier.

– Ja, for de har et ønske om at samisk skal revitaliseres. De vil at barna lærer i og på samisk, sier fungerende rektor Solbjørg Ravna.

Rolands pappa, Roy Worvik Aslaksen, bekrefter dette.

– Man vil jo ta tilbake det tapte

Roy Worvik Aslaksen

For pappa Roy Worvik Aslaksen er det viktig at barna lærer samisk – et språk han selv har mistet.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Man ønsker jo å ta tilbake det man har selv har gått glipp av. Sånn som meg selv. Jeg har jo ikke hatt muligheten til å lære samisk, sier pappa Roy Worvik Aslaksen.

Ei heller kona til Roy Worvik Aslaksen, mammaen til Roland, er samisktalende.

– Så da gjør vi jo i hvertfall noe positivt, med tanke på at sønnene våre ikke går glipp av det vi gikk glipp av, sier pappa Roy.

Og med Roland og søsknene hans sin tospråklighetsrikdom, så lærer også mamma og pappa seg nye ord hver dag.

Samiske ord.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi