Hopp til innhold

Farlig feilsikring av barn i bil

En ny studie viser at 37 prosent av alle barn under 16 år sitter feilsikret i bilen, til tross for årevis med kampanjer - og barn mellom fire og sju år sikrer vi aller dårligst.

Barnesete

Vi bruker mye penger på riktig utstyr, men bruker utstyret feil.

Foto: Montasje / ICRT og Forbrukerrådet

For 23 prosent av barna er feilen så stor at en kollisjon ville få svært alvorlige konsekvenser, viser studien fra Folkehelseinstituttet.

De fem vanligste feilene er feilplasserte setebelter, vridde belter, løse barneseler, belte under armen i stedet for overskulderen og små barn som sitter i sete uten sidestøtte.Over halvparten av barna med sitteputer ble registrert med feil.

Utstyret brukes ikke riktig

– De voksne ønsker å bruke utstyr for å sikre barna, men de mangler kanskje kunnskap om hvor galt det kan gå hvis man ikke bruker utstyret riktig, sier doktorgradsstipendiat Marianne Skjerven-Martinsen.

Tidligere undersøkelser viser at halvparten av barna som
omkommer eller blir skadd i ulykker, var feil sikret. Løse gjenstander i bilene kan også gjøre stor skade.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby