Hopp til innhold

– Rystende hets mot samejente

Her blir samejenta Eli forsøkt påtent. Se sjokkvideoen fra overvåkingskameraet.

From InfoDispatcher.SingleFileImporter

Her blir den unge jenta forsøkt påtent av personen som står bak henne.

Kari Helene Partapuoli

Dette er en sak som må tas på alvor på toppnivå, sier Partapuoli i Antirasistisk senter.

Foto: NRK

Dette er en veldig grov sak, og Kari Helene Partapuoli fra Antirasistisk Senter reagerer sterkt på at en samejente ble forsøkt påtent på grunn av etnisitet.

– Jeg er glad for at hun har politianmeldt saken, og at hun er så åpen om dette, og forteller om det som har skjedd, sier Partapuoli.

I det siste har vi fått flere og flere henvendelser fra den samiske befolkningen fra nord, og det er bra at folk nå står fram, mener Partapuoli. Hun håper at det kan føre med seg noe positivt.

Statsministeren og likestillingsministeren må ta ansvar når det gjelder angrep på personer bare fordi de er samer, mener Antirasistisk Senter.

Prøvde å tenne på jakka hennes

Det var sist torsdag at Karasjok-jenta Eli Anne Nystad (23) ble hånet og forsøkt påtent av en gjeng med gutter på utestedet «Downtown» i Trondheim sentrum. Hun holdt på å forlate utestedet, og sto å ventet på en venninne da trakasseringen skjedde.

Det hele startet med at gjengen gjorde narr av dialekten hennes, og trakasseringen eskalerte da de forsto at hun var samisk.

Eli Anne Nystad.

Eli Anne Nystad (23).

Foto: Privat

– En av guttene, som står bak meg, forsøker flere ganger å tenne på pelskragen i jakka mi med en lighter. Alle gangene kveler han selv flammene, men jeg tenker med gru på hva som kunne ha skjedd dersom jakka hadde blitt antent på alvor, sier hun.

De hånet og knuffet henne i alle retninger. Men det skulle bli verre.

– Plutselig tar en av guttene tak i meg og løfter meg rett opp for så å slippe meg rett ned, slik at jeg faller ned på asfalten, forteller Nystad.

Nystad har tenkt å ta affære overfor de som utsatte henne for denne hetsingen natt til fredag, og hun anmelder saken.

– Et nasjonalt ansvar

– Jeg hører stadig om at mange opplever at man blir joiket etter, og at man får negative kommentarer hvis man er synlig samisk, forteller Partapuoli.

Dette er et nasjonalt ansvar på regjeringsnivå, og da er det både statsminister og likestillingsminister som må ta ansvar, uttrykker Partapuoli klart. Dette er en sak som må tas på alvor på toppnivå.

Hun har de siste årene jobbet med å sette seg inn i problematikken og samehatet mange opplever. Partapuoli har også vært i kontakt med Sametinget for å få klarhet i problemet.

Partapuoli ser nå at dette er et mye større problem enn først antatt, og at dette er noe de ikke har tatt på alvor før.

– Hatefulle ytringer er uakseptabelt

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sier hun er rystet over det som har skjedd.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hatefulle ytringer og vold er uakseptabelt uansett hvilken begrunnelse man har for å komme med slike ytringer og utøve voldelige handlinger. Det skal ikke være slik at «såpass må en tåle når man er same», understreker Vars.

Visepresident Vars fordømmer rasistiske handlinger og berømmer de som står fram med sine historier.

Sametingsrådet har allerede vært i kontakt med Antirasistisk Senter og ønsker nå å se på mulighetene for mer samarbeid i bekjempelsen av den såkalte hverdagsrasismen som mange samer opplever.

– Rasisme forsvinner ikke av seg selv, og Sametingsrådet har tatt opp med Regjeringen at vi er bekymret for at det er såpass mange samer som opplever diskriminering og rasisme i Norge i dag. Vi har foreslått tiltak, særlig innenfor opplæring og informasjonsarbeid. Vi mener det er viktig at omverdenen får vite om hverdagsrasismen, og media spiller en viktig rolle, sier Vars.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK