– Hæ? Hva gjør Lars Monsen her? tenkte jeg. Han kom på besøk på tirsdag, vi drakk kaffe og snakket om turen og forventninger. Det blir kjempespennende og jeg gleder meg enormt, sier Birgit Skarstein til NRK.no.
Birgit Lovise Røkkum Skarstein er 22 år, og kommer fra Levanger.
Foto: PrivatHun var én av nærmere tusen forhåpningsfulle mennesker som meldte seg på «Ingen Grenser». I juni er det avreise, da tar eventyrer Lars Monsen med seg elleve deltakere ut på tur - turmålet er foreløpig ukjent.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Lam fra livet og ned
Felles for deltakerne i «Ingen Grenser» er at de alle har forskjellige funksjonshemminger.
Birgit Skarstein er lam fra livet og ned. Det skjedde etter en sykehustabbe for vel ett år siden.
– Det startet med en ankelskade jeg fikk mens jeg var i Malaysia. Jeg hoppa ut i sjøen, brakk ankelen, og kutta begge leggbeina. Hele beinet var nesten slitt av. Jeg ble flydd til Norge rimelig fort, og havnet på sykehus.
Per Christian Brunsvik var med i første sesong av «Ingen Grenser». Han har lært Birgit Skarstein å bli god på å kjøre rullestol.
Foto: NRKOg herfra tok den ene sykdommen over for den andre.
– Jeg ble angrepet av en bakterie som egentlig ikke angriper mennesker. De måtte utvikle ny antibiotika for å bli kvitt den, og det gikk så langt at jeg egentlig måtte amputere. Men så greide de å berge beinet på Rikshospitalet, forteller trønderen.
En måned etter at hun hadde begynt å studere, skulle hun gjennom en ny operasjon.
– Da skjedde det et eller annet som ikke skulle skje. Jeg ble lam fra livet og ned.
- NETT-TV: Se alle episodene her!
– Blir ikke frisk av å være negativ
Operasjonen gjør at 22-åringen, som tidligere drev med blant annet orientering, vannski, snowboard, klatring og fjellturer, nå sitter i rullestol. Hun nekter likevel å være bitter for det som har skjedd.
Lars Monsen og Tare Tekstum på tur.
Foto: Geir Evensen– Menneskelige feil skjer hele tiden. Det er ingenting å gjøre med det, og jeg blir ikke frisk av å fokusere på det. Jeg tjener mer på å ha den holdningen jeg har, sier Skarstein.
Tvert imot - hun føler seg priviligert som har fått så mye hjelp.
– Bare ved å være norsk har vi utrolig mange rettigheter. Jeg jobbet på et sykehus Burma da jeg ble skadet, og møtte folk som hadde brukket ryggen. De ble liggende. Kommer jeg meg ikke over fortauskanten nå med rullestolen, så finner jeg en annen vei.
Hun innrømmer likevel at overgangen har vært stor.
– Jeg tror ikke man egentlig forstår hva det innebærer å være lam. Man blir veldig løsningsorientert. Jeg møter stadig utfordringer, som plutselig blir et problem. Men jeg har jo vært funksjonsfrisk, og vet at folk ikke legger ting i veien med vilje.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
God på rullestol
Birgit Skarstein har alltid vært aktiv, og lar seg ikke stoppe av rullestolen.
Foto: PrivatEtter den fatale operasjonen ble Skarstein sendt til Sunnaas Sykehus for å bli frisk - legene trodde lammelsen skulle gå over.
– Slik ble det ikke. Men nå går det bedre og bedre med praktiske ting, man lærer seg triks og måter å gjøre ting på. Jeg har blitt utrolig god på å kjøre rullestol, forteller Skarstein og ler.
Mannen som lærte henne å bli god på det heter Per Christian Brunsvik, som mange kanskje kjenner fra første sesong av «Ingen Grenser».
– Vi har veldig lik skade, og han har hjulpet meg veldig. Nå trener jeg veldig mye, både for å holde overkroppen sterk, men også for å få beina mine så sterke som jeg kan. Hver eneste forbedring er en god forbedring. Nå kan jeg for eksempel stå, hvis jeg lener meg inn til noe. Det hjelper veldig.
Lars Monsen og resten av gjengen som var med i første sesong avbildet på tur.
Foto: Geir Evensen / NRKSer fram til naturopplevelser
Tidligere har en av fjorårets deltakere, Siv Toverød, fortalt at turen var hardere enn det så ut som på TV.
Birgit Skarstein er veldig motivert for det som skal skje - selv om hun ikke vet hvor turen går.
– Jeg er lei av at folk sier «så flink du er, som er ute». Gamle damer gjør ofte det når jeg treffer dem på vei til trening. Så flink du er som er ute og går, får jeg lyst til å svare da.
– Jeg har lyst til at dette ikke skal være en tilrettelagt tur. Den skal ikke gå langs en skogsvei fordi jeg sitter i rullestol. Jeg gleder meg til å være på fjellet, langt unna alt, og bare det å være i naturen. Du vet den følelsen man får når man har tatt seg skikkelig ut? Den ser jeg fram til. At jeg har klart noe, sier Birgit Skarstein.
