I fleire år har Marei von Saher kjempa for å få tilbake dei 200 kunstverka som svigerfar hennar, jødiske Jacques Goudstikker, eigde.
Han hadde ei av dei største kunstsamlingane i Europa på 1940-talet, før han måtte flykte grunna krigen. Då vart måleria konfiskert av nazistane, med riksmarskalk Hermann Göring i spissen.
Les også:
Har fått tilbake 198 av 200 måleri
Måleria hang ved 17 ulike museum i Nederland for fem år sidan. I dag er 198 av dei tilbake i familien, etter at von Saher har klart å bevise at nazistane stal kunstverka under den andre verdskrigen.
Marei von Saher er den einaste arvingen som er att og ho bur i USA. No kjempar ho for å få tilbake dei to siste måleria. Ho har saman med nokre av dei dyraste advokatane i New York tatt det amerikanske museet The Norton Simon Museum i California for retten, med krav om at dei skal returnere «Adam» og «Eva», målt av Lucas Cranach den eldre, datert rundt 1520.
Dei to måleria var dei mest verdifulle i samlinga til Goudstikker og er juvelane i samlinga til museet.
Måndag denne veka avviste den amerikanske høgsteretten kravet til von Saher, skriv Politiken. Museet har vunne saka, av den enkle grunn at den er forelda.
(Artikkelen held fram under biletet)
Truga familien til å signere avtale
Kunsttjuveria er ikkje det einaste tragiske kapittelet i historia om Jacques Goudstikker. Den jødiske mannen klarte å flykte frå Amsterdam i mai 1940. Han kom seg med den siste båten som forlét Amsterdam og sette kursen mot Sør-Amerika. Men knappe to dagar etter at reisa starta datt han gjennom ei open luke ned i skipslasterommet og døydde.
Han hadde på seg ei komplett liste over alle kunstverka sine, som stod igjen i Amsterdam. Blant desse var store namn som van Gogh, Rubens og Goya.
To månader etter at Goudstikker døydde delte den tyske forretningsmannen Alois Miedl og nazisten Hermann Göring den store samlinga mellom seg og betalte ein liten symbolsk sum for det.
Salet vart godkjent av to tilsette hjå Goudstikker og hans mor, Emily Goudstikker. Men dei amerikanske advokatane har klart å bevise at mora blei truga på livet til å underskrive avtalen.
(Artikkelen held fram under biletet)
– Store mengder står att
Odd-Bjørn Fure, direktør for Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, seier at det står att mykje kunst som enno ikkje er tilbakeført til sine rettmessige eigarar.
– Det er veldig vanskeleg å få tilbakeført slike kunstverk. Skal ein vinne fram i retten må ein kunne bevise at dei som har erverva seg måleria ikkje har visst kvar dei kom frå, seier han til NRK.no.
Nazistane stal kunst under den andre verdskrigen av to hovedgrunnar: Dei konfiskerte «entartete kunst», som braut med kunstprinsippa som den nazistiske stat stod for. Dette starta allerie då nazistane kom til makta på 30-talet.
Så byrja dei å konfiskere jødisk eigedom, i 1939 i Polen, og frå 1941 i større europeisk målestokk. Då vart kunst for enorme verdiar stole frå jødiske personar. Riksmarskalk Hermann Göring var ein av dei ivrigaste på å skaffe seg stolne kunstverk.
– Det var eit system som var kjenneteikna av enorm korrupsjon. Spesielt i Frankrike plyndra nazistane enorme mengder kunst, seier Fure.
(Artikkelen held fram under biletet)
Klager på 8000 kunstverk i fjor
20.000 kunstverk, der det er uklart kven eigarane er, vart frigitt i ein ny database i fjor. Det har sett fart på tilbakeføringsprosessen.
Les:
Nazistane skal ha stole cirka 650.000 kunstverk, ifølgje databasen. Mellom 100.000 og 200.000 av desse manglar framleis.
– Det var først på 1980- og 90-talet at arbeidet med tilbakeføring av kunsten skaut fart, då tunge institusjonar kom på bana. Det er ein del av resiviliseringsprosessen, men det står framleis mykje att. På fleire områder er ikkje arbeidet byrja ein gong, seier Odd-Bjørn Fure til NRK.no.
(Artikkelen held fram under biletet)
Holocaust Claims Processing Office i New York tar imot klager frå folk i heile verda som ønskjer å få tilbake kunstverk som blei stole av nazistane. I årsrapporten for 2010 kjem det fram at dei i løpet av året har behandla 157 klager, frå tolv land, som refererer til cirka 8000 kunstverk.
I 28 av desse klagene har dei vunne fram og til saman 50 objekt har blitt tilbakeført til eigarane. 129 personar har framleis konflikter gåande.
Les:
Marei von Saher vil ikkje gi opp kampen om å få samlinga til Jacques Goudstikker komplett.
– Vi har fått fleire skuffande nyhende i løpet av vår lange reise mot å få familiearven tilbake, men vi heldt fram og vann på tross av desse midlertidige tilbakeslaga, seier ho til Politiken.