En million nordmenn samler seg hver søndag for å se gjengen i «Ingen grenser» utfordre villmarka og sine egne begrensninger.
Turen blir en tøff påkjenning for alle deltagerne, men enkelte har et utgangspunkt som gjør ekspedisjonen til en ekstrem anstrengelse for både psyke og fysikk.
- Se i Nett-TV: «Ingen grenser»
Kari Sangro Olestad har cerebral parese, og problemer med bevegelser og tale. Dermed mister Hamar-jenta mye av muligheten til å kommunisere med de andre deltagerne. Men følelsen av å være isolert er ikke ny for Kari. Hun ble plaget av mobbere gjennom store deler av oppveksten, og det har satt dype spor.
– Mobberne lo, pekte, hvisket og tisket. De gikk etter meg og apte etter måten jeg gikk og bevegde meg på. Og de ropte og sa ting direkte til meg, sier Kari til NRK.no.
Ble mobbet daglig
31-åringen kommer med den sterke historien i kveldens program av «Ingen Grenser». Hun forteller om et skolemiljø med daglig trakassering, og hvor hun ble holdt utenfor av de andre barna.
– Fra jeg begynte på skolen ble mobbing en del av hverdagen min. Jeg ble utsatt for psykisk mobbing og aldri slått. Men det gjorde jo at skoletiden ble veldig tung og vanskelig. Jeg sa ofte at jeg hadde vondt i magen eller hodet for å slippe å gå på skolen.
(Saken fortsetter lenger ned på siden)
– Blir tatt for å være fulle
Randi Væhle er seniorrådgiver i CP-foreningen, og blir ikke overrasket over å høre Karis historie.
– Dette er dessverre ikke uvanlig. Vi hører jevnlig om CP-rammede som mobbes eller fryses ut av det sosiale fellesskapet, forklarer hun.
– Mobberne etterligner gange og tale. Vi hører også om CP-rammede som ikke kommer inn på utesteder da de blir tatt for å være fulle.
Mister det sosiale
Skolen er mobbernes fremste arena. Væhle mener at skolevesenet i stor grad gjør en god jobb, men mener Karis historie er eksempel på at informasjonsarbeidet om CP kan bli enda bedre.
– Det kan være ille på barneskolen, men vi ser at skillene blir enda større på ungdomsskolen. Da kommer barna i en alder der det er viktig å være kul, så å ha en venn med CP er kanskje ikke så attraktivt.
Hun mener sosial tilknytning er vesentlig for at folk med CP skal bli akseptert på lik linje som andre.
– Vi hører ofte om hvordan CP-rammede med talevansker blir overlatt til seg selv, og går glipp av det sosiale fellesskapet. Folk skygger unna det som er fremmed og annerledes, så dette gjør at de som ikke kan uttrykke seg tydelig, fort kan ende som en veldig utsatt gruppe.
(Saken fortsetter lenger ned på siden)
– Sliter med å være glad i meg selv
Selv om Kari til tider kjenner på ensomheten, har hun et lite, men godt nettverk av venner. Men de vonde minnene fra skolen forsvinner ikke, og brennmerkingen fra mobberne preger henne sterkt den dag i dag.
– Jeg sliter med å være glad i meg selv for den jeg er. Når jeg er ute, prøver jeg å gjøre meg usynlig for andre mennesker, og jeg blir engstelig hvis jeg møter en gjeng ungdommer. Jeg føler hele tiden at jeg gjør noe dumt, og må beklage meg for ting jeg gjør.
– All mobbingen har ødelagt selvbildet mitt, og det er resultatet av at man hver dag hører negative og nedsettende ord om seg selv.
Blir ikke kvitt minnene
Kari jobber i dag på Nav i Hamar, og drømmer om at hun en dag kan stifte familie, slik så mange av vennene hennes har gjort. Men fortiden er ikke lett å riste av seg, selv om hun prøver hardt.
– I dag har jeg et greit sosialt liv, men jeg blir jo bitter når jeg tenker tilbake. Opplevelsene preger meg på så mange måter, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Det er ikke mulig å gjøre noe med det som har skjedd, så da er det bortkastet energi å la det surre i hodet, sier hun, før hun prøver å sette ord på livssituasjonen sin.
– Mobbingen har tatt vekk mye av selvtilliten min. Det har vært med på å skape en Kari som jeg egentlig ikke vil være.
Kari stiller i nettmøte på NRK.no etter «Ingen grenser» på søndag. Her sender du inn spørsmål til henne.