Et av de beste øyeblikkene i Anno for Enok var da han ble svenn i kunstnerlauget: – Jeg kjempet for å bli svenn så Claus og Kjetil var sikret videre. Det var en utrolig givende følelse.
Foto: Strix / NRKEnok fikk mesternes stemmer, og ledet derfor 1–0 over Emilie da finalen startet. Men selv om det lenge var jevnt, måtte han til slutt se seg slått av Emilie, da han svarte feil på noen spørsmål.
– Rett etter finalen var det tungt, og det tok meg en stund å komme over det tapet. Det var så nært, sier han.
Enok sier at tiden i Anno har forandret livet hans, og at han nå har fått et annet perspektiv på seg selv.
– Jeg savnet Anno veldig lenge etterpå, men etter et par måneder var jeg bare utrolig glad for å ha vært med. Nå føler jeg at jeg vunnet. Jeg fikk være med på hele reisen, og det var premien i mine øyne. Jeg har også vunnet vennskapet til de andre, sier han.
«Dette kan eg»
Enok var en synlig personlighet fra første dag, full av selvtillit og tro på egne ferdigheter. Frasen «dette kan eg» har nærmest blitt Enoks varemerke.
– Det handler om at hvis du tror du kan det, og tenker du kan det, så er det lettere å vinne. Jeg tenker: dette kan jeg, dette skal jeg klare. Folk synes kanskje det er negativt at jeg sier jeg kan alt, men har man ikke den innstillingen, kommer man ikke til å klare det. Jeg sier høyt det jeg tenker.
- LES OGSÅ: Håpet å få ut Enok – tapte duellen
- LES OGSÅ: Anno-deltakernes slektshistorier
Stolte på hverandre
Marie måtte se seg slått i skytekonkurransen.
Foto: Silje Lepsøy / NRKMarie Grung var siste deltaker som måtte reise hjem før finalen, etter å ha tapt en skytekonkurranse mot Enok.
– Det var litt surt å gå ut så nære. Plutselig var det noe Enok kunne! Jeg har skutt med luftvåpen før, men jeg er ikke akkurat erfaren, sier hun.
Sammen med Emilie hadde Marie pugget mye kunnskap for å være godt forberedt.
– Vi hadde fokus på det, vi skrev ned alt vi lærte, fagord, og begreper. VI pugget og gikk gjennom det sammen. Vi stolte på hverandre fra første stund, og prøvde å bli sterke sammen.
Selv om det ikke holdt hele veien for henne selv, viste det seg at arbeidet hun og Emilie la ned ikke var forgjeves.
– Det var kjempegøy å heie fram Emilie, hun var en verdig vinner.
