– Jeg har levd et veldig merkelig liv

Det er travelt å vinne Ibsenprisen. Vi møter Jon Fosse på Nationaltheatrets balkong - der han skal snakke seg gjennom 13 intervjuer på to timer. Prisvinneren har akkurat hørt jurymedlem Leif Zern fortelle pressen at Fosse får prisen på grunn av sitt unike forfatterskap. Og for å være et av de ledende navnene innen moderne drama.

• Les også: 50-åring med stor sans for poesi

– Det gjør jo inntrykk. Ikke minst Leif Zern, som jeg har lest kritikker av i mange år, som kanskje er den som vet mest om teater i Skandinavia i hvert fall. At det er han som sier det... Jeg får ganske stor avstand til meg selv, for å si det sånn.

– Kjenner du deg igjen i det som blir sagt om deg?

– Det er mange kloke og gode observasjoner, som det er i alt Zern skriver, og klart tenkt og poengtert sagt. Om jeg kjenner meg igjen er noe annet, men det er godt skrevet.

Med ansiktet i hendene

Men for Jon Fosse å sitte slik, foran norsk og utenlandsk presse, og høre lovord om seg selv, så ikke ut til å være en behagelig affære. Mens han ble rost opp i skyene, satt han stort sett med ansiktet skjult i hendene.

– Du satt litt med hånden foran ansiktet der på pressekonferansen?

– Litt vern må en vel ha i livet...

– Den største teaterprisen

Når det er sagt - så er denne prisen den største Jon Fosse har mottatt. Ifølge regissør og jurymedlem Eirik Stubø er prisen svært fortjent. Han, og resten av juryen, mener Jon Fosse har stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.

– Det er nok helt klart den største pris jeg har fått. Ibsenprisen er nok den største teaterprisen i verden. Den er ikke så kjent, det er tredje gangen den blir delt ut, men når man tenker på pengebeløp, så blir dette nok helt klart den største teaterprisen. Men det tar nok noen år før den etablerer seg som det.

– Et merkelig liv

Jon Fosse debuterte som forfatter for snart tretti år siden. Siden har det blitt flere romaner og barnebøker og ikke minst en lang rekke skuespill som han har vunnet flere priser for.

– Jeg har skrevet i en mannsalder allerede, jeg har det.

– Når du ser deg tilbake, hva ser du da?

– Av uforståelige grunner har det blitt som det er blitt. Jeg skjønner det ikke helt, og alt har vært merkelig. Merkelig, og, - ja, jeg har levd et veldig merkelig liv.

– Må oppføre seg litt som stjerne

Han vet ikke selv hvor mange språk han er oversatt til, men dt er i hvert fall over 40.

– Hvordan er det å være en slags litterær superstjerne, egentlig?

– Ja, ikke litteratur... Romanene mine og slikt er ikke så vidt spredt det hele tatt. Men det er jo dramatikken, som reiser ruindt i verden og viser seg frem, holdt jeg på å si, så... Ja, du er litt sånn, ikke så mye i Norge, men i andre kulturer der teater er mer et sånt stjernefenomen, i Østerrike og Tyskland og sånn. Der er sentrale teaterfolk litt stjerner, da. Så litt rockestjerne er du, da liksom.

Sier prisvinneren og ler.

– Hvordan er det?

– Du må jo oppføre deg litt som det da, det må man forsåvidt også i Norge. Det viktigste er å ha klare grenser, hemmelig telefonnummer som jeg har. Du svarer ikke på telefonen hvis du ikke vet hvem som ringer, og sånt.

Men rockestjernefakter blir det ikke på prisutdelingen i kveld.

– Hvilke forventninger har du til kvelden?

– At den skal gå rolig og fredelig for seg, og at ingen ulykker skal skje, og at jeg skal legge meg i rimelig tid.

– Skal du legge deg i rimelig tid? Hvorfor det?

– Festen får vi ta en annen kveld.

– Takknemlig og rørt og glad

Jon Fosse må avrunde for å rekke de neste 11 intervjuene. Men til slutt vil han presisere at han er svært takknemlig for prisen på 2,5 millioner kroner.

– Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig og rørt og glad for å få prisen. For en som har levd som har levd som en fattig kunstner i det norske sosialdemokratiet, det har jeg faktisk klart, å være fattig og, så er det veldig trygt og godt å få så mange penger. Det skal jeg ikke bruke til noe annet enn snus og øl og brød, hehe. Når det trengs.