WWF: – Denne grana må stoppes

– Vi har registrert miljøbevegelsens engasjement i denne saken, og har bedt Miljødirektoratet evaluere og gå igjennom den praksisen som brukes i dag for å se om den er restriktiv nok, sier statssekretær Lars Andreas Lunde hos Klima- og miljødepartementet.

NRK har denne uken skrevet om den såkalte «pøbelgrana» som naturvernere frykter vil gi økologisk katastrofe. «Pøbelgran» er et samlebegrep for gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge.

Selv om utplanting av fremmede treslag i utgangspunktet er forbudt her til lands, har Fylkesmennene en ordning hvor grunneiere kan søke om å få plante ut disse artene. Regelverket skal være strengt, men likevel har nesten alle søknadene fått helt eller delvis tillatelse de siste årene.

Problematikken ble dermed tema under gårsdagens Dagsnytt 18 på NRK, hvor blant andre statssekretæren gjestet studio.

– I løpet av dette året vil Miljødirektoratet komme med en evaluering til oss med anbefaling om hva vi skal gjøre videre, sier Lunde videre.

– Vil ødelegge kystlandskapet

I studio var også WWFs Heidi Sørensen.

– Denne grana vil ødelegge kystlandskapet vårt hvis vi ikke får stoppet den. En gran kan spre frøene sine over mange kilometer. Det er derfor veldig vanskelig å ha kontroll på hvor den sprer seg.

Hun mener at dersom regelverket hadde blitt brukt mer korrekt, ville færre fått tillatelse til å plante ut fremmede arter i naturen.

– Jeg ser få grunner til at vi skal bruke en granplante som er på den norske svartelista over arter vi ikke vil ha i norsk natur, sier Sørensen videre.

Hun viser spesielt til sitkagrana. Dette er en amerikansk grantype som vokser svært fort og som raskt sprer seg ut fra plantefeltene. Sitkagran er utbredt langs kysten av Norge etter en massiv utplanting fra 1950-tallet og frem til 1990-tallet.

– Vi har en stor oppryddingsjobb å gjøre, samtidig som jeg mener statssekretæren skulle tatt en prat med landbruksdepartementet, for det er også et paradoks at man gjennom skogfondet får støtte til å plante ut mer.

– Glad for signalene

Statssekretæren er enig i at man skal være forsiktig med å plante ut utenlandske treslag som ikke hører hjemme i Norge, og som kan spre seg ukontrollert.

– Grunnen til at skogeiere har muligheten til å søke om å få plante ut fremmede treslag i Norge, er fordi vi må balansere dette med hensyn til skognæringen og verdiskapningen der. Enkelte steder kan det nemlig være forsvarlig å plante ut. Sitkragran er en versting, men det finnes andre treslag som ikke er like ille.

Han mener det skal være svært gode grunner til å få en dispensasjon fra Fylkesmennene.

– Vi vil gå gjennom veilederen til den forskriften som regulerer dette for å se om den eventuelt må endres.

Dette falt WWF i god jord.

– Jeg er veldig glad for de signalene som kommer her, sier Heidi Sørensen.

(artikkelen fortsetter under)

– Mange store spørsmålstegn på kartet

Glad er også floravokterkoordinator Honorata Kaja Gajda i Norsk Botanisk Forening.

– Det er veldig bra hvis vi får en strengere praksis. Regelverket i seg selv er bra, men som gjennomgangen viser, gir Fylkesmennene tillatelse til det meste. I praksis har vi en forskrift som ikke fungerer.

Hun mener at dersom man skal klare å stanse tap av arter som vokser naturlig i Norge, må faggrunnlaget bli bedre.

– Nesten all kartlegging er basert på frivillig arbeid, og det bevilges svært lite penger til forskning på akkurat dette.

– Trenger mer kunnskap

Også de som utarbeider den såkalte «svartelista», som brukes av forvaltningsapparatet i Norge, har innrømmet manglende kunnskap om mange fremmede arter. Spesielt krangles det om hvorvidt en nær slektning av sitkagran har havnet i feil risikokategori.

– Da snakker vi om lutzgran. Dette er en krysning mellom sitkagran og hvitgran, som begge ligger på svartelista. At de ligger på svartelista betyr at de utgjør en stor økologisk risiko, sier floravokterkoordinatoren.

I dag må grunneiere søke om å få plante utenlandske grantyper, deriblant lutzgran, noe som sjeldent er noe problem fordi denne, i motsetning til sine slektninger, er lagt i kategorien for «lav risiko».

– Kunnskapen om lutzgran baserer seg i hovedsak på at man bare hadde registrert én eneste forvillet forekomst av lutzgran. Dette samsvarer ikke med virkeligheten, men det har man ikke undersøkt nærmere.

Hun forteller at lutzgran har tilnærmet lik spredningsevne som både sitkagran og hvitgran.

– Det er derfor bemerkelsesverdig at lutzgran ikke er satt på svartelista, sier hun videre.

– Trist

Nå jobber Norsk Botanisk Forening med å øke kunnskapsgrunnlaget om de fremmede artene som finnes i Norge.

– Det gis i dag minimalt med midler til naturtypekartlegging. Fylkesmennene fikk midler til naturkartlegging for 10 år siden, men i dag finnes det tilnærmet ingen midler til å innhente ny kunnskap.

Slik situasjonen er i dag, skjer det meste av naturkartlegging i Norge på frivillig basis - hovedsakelig av hobbybotanikere, sier Gajda videre.

– Det er trist med tanke på at kun 25 prosent av Norge er kartlagt. Med så dårlig kunnskapsgrunnlag har ikke myndighetene mulighet til å drive en kunnskapsbasert forvaltning, avslutter hun.