Hit kommer mer enn 100.000 mennesker hvert år

NRK sender direkte fra Saltstraumen i Nordland 12 timer denne lørdagen.

Hvert år besøker rundt 100.000 personer Saltstraumen som en del av sin reise. Visit Bodø estimerer at hver av disse befinner seg i Bodøregionen i minst et døgn i snitt.

– I løpet av denne perioden legger de gjerne igjen 1600 kroner. Det genererer 160 millioner kroner, eller cirka 10 prosent av verdiskapninga i Bodøregionen i løpet av et år, sier reiselivssjef Ann-Kristin Rønning Nilsen til NRK.

Dette nyter de mange opplevelsesbedriftene i området godt av. Selskapet Stella Polaris frakter for eksempel rundt 10.000 personer i året ut til Saltstraumen i ribb.

Cirka 6000 av disse er hurtigrutepassasjerer som besøker Bodø og blir med på dagsutflukt, mens 4000 er kurs- og konferansegjester.

– Saltstraumen er et internasjonalt ikon. De besøkende synes dette er en spektakulær opplevelse, sier Nilsen.

Ble sett på som noe farlig

En annen som synes dette er en spektakulær opplevelse, er dykker Vebjørn Karlsen. Han mener det å dykke i den mektige Saltstraumen er en av de beste naturopplevelsene som det er mulig å oppleve.

– Strømmen fungerer som et transportbånd for oksygen, mat og næringsstoffer. Det er grunnen til det er så enormt med liv der nede, sier Karlsen.

Karlsen har vært aktiv dykker siden 1972, og foretok sitt første dykk i Saltstraumen i 1976. Siden har det blitt opp mot 100 dykk i året.

– På den tiden jeg begynte å dykke her, ble Saltstraumen sett på som noe farlig. Men det er ikke farligere å dykke her enn andre steder, så lenge man tar visse forholdsregler, og dykker på naturen sine premisser, sier Karlsen.

Sterk opplevelse

Lill Haugen, undervannsfotograf og tre ganger norsk mester i UV-foto, deler synspunktene.

– Å la seg føre med strømmene er en opplevelse for seg selv. Men det er ekstremt viktig å følge med på tidevannet, de sterke strømmene kan også være farlige. Å dykke uten god nok kunnskap om dette kan være livsfarlig, påpeker hun.

Det er derfor helt avgjørende for sikkerheten at dykkere er på rett sted til rett tid. Ved å ta kontakt med lokale guider og dykkesenter, kan dykkere oppleve naturkreftene på en sikker måte.

Hun beskriver samtidig dykking i Saltstraumen som noe helt «magisk».

– Du møter store seistimer, torsk og ikke minst steinbit, vennlige kjemper som vi dykkere kommer tett innpå. Saltstraumen er rangert helt i verdenstoppen når det gjelder kaldtvannsdykking, det finnes ingen andre steder som dette.

En utrolig tetthet av dyr

Dette gjør dykketurisme til et stort fenomen her. Folk kommer fra hele verden for å oppleve det fargesprakende livet under vann.

Men hva er det egentlig som lever, her nede i verdens kanskje sterkeste havstrøm? Det har Norsk institutt for vannforskning – NIVA – forsøkt å finne ut av, på bakgrunn av at Saltstraumen ble vernet i 2013.

– Det var NGU som gjennomførte kartlegging av havbunnen. De tok samtidig over 600 minutter med videofilm som vi skulle analysere, sier forsker Camilla With Fagerli.

Ut fra videoregistreringene, fant NIVA hele 15 ulike naturtyper. Det er bratte vegger i strømmen, med enorme forekomster av dyr.

– Tettheten av individer er særegent for dette området. Det er få andre steder du finner slike fargerike vegger som er bevokst med ulike organismer. Det er et fargespill som du bare ser i akvarium og på film, sier Fagerli.

Rike forekomster av fisk

Det er typisk filtrerende organismer som trives her nede. Svamper, sjøanemoner, koraller, muslinger – organismer som har den egenskapen at de rett og slett bare kan sitte på havbunnen eller på bergveggene og fange opp alle godsakene som strømmer forbi.

– Vi fant mye fisk også, for eksempel steinbit som trives på bunnen, sier Fagerli.

De rike fiskeforekomstene i Saltstraumen fikk tidlig stor økonomisk betydning for regionen. Tidligere foregikk det gjennom hele sommeren et godt fiske av både sei, kveite og torsk.

Enkelte ganger kunne lokalbefolkningen til og med plukke fisken rett fra fjæra. I boka «Flo og fjære – langs kysten av Norge og Svalbard» av Bjørn Gjevik (Farleia Forlag, 2009) kan man lese at dette helst skjedde på høsten, på fallende sjø og med sterk utgående strøm.

I tidligere tider stod ueren tallrik langs de bratte kantene på innsiden av strømmen. Rett som det var hendte det at fisken ble tatt av den sterke strømmen og ført fort og høyt oppover i vannmassene.

Dette resulterte i at fisken ble sprengt som følge av trykkforandringen. Dermed fløt den opp til overflaten, og drev i mengder inn mot land.

Kan finnes unike arter her

Camilla With Fagerli i NIVA forteller at kunnskapen de har skaffet til veie, likevel er begrenset. Med videoregistrering får man fanget opp de store artene, men man får ikke med seg de mindre artene som for eksempel sitter imellom de større.

– I det materialet vi har analysert, er det ikke sjeldne arter som sådan som utpreger seg, men heller de spektakulære artsforekomstene. Jeg har selv dykket masse rundt omkring i både Norge og utlandet, men har aldri sett så høye forekomster av dyr.

Samtidig tror Fagerli at det finnes arter som er unike for Saltstraumen, men som de ikke har klart å fange opp.

– Vi undersøkte også havbassengene rundt, og noe av det som er unikt for området, er at de tette artsforekomstene går så langt ned som 100 meter. Grunnen er selvsagt den sterke strømmen, som tar med seg næringsstoffene langt ned i dypet.

Vitalt og friskt

Mens man andre steder langs Norskekysten kan se visse sykdomstegn, er synet som møter en i Saltstraumen vitalt og friskt.

Ifølge dykker Vebjørn Karlsen er Saltstraumen akkurat nå på sitt beste.

– For noen tusen år siden var ikke Saltstraumen et fenomen. Da var havnivået så høyt at det enda ikke var noe motstand i terrenget.

En gang i fremtiden vil Saltstraumen være borte. Karlsen anslår 2000 år.

– Landhevinga vil gjøre dette om til en innsjø. Med sine litt over 20 meter på sitt grunneste i dag, vil sundet før eller siden bli stengt.

– Så akkurat nå, med den mengden vann som går inn i forhold til åpningen på sundet, så er Saltstraumen akkurat nå på sitt mest optimale, sier Karlsen.