Turistene klager hvis ikke Terje gjør denne jobben

– Det er ikke mulig å ivareta et levende kulturlandskap uten et levende landbruk. Det vi ser er at landskapet er i ferd med å gro igjen, ikke bare her i fylket, men over hele landet, sier Arne Farup hos Fylkesmannen i Nordland.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det stadig blir færre bønder i bygdene rundt om i landet, og at folk flytter fra utkantene til mer sentrumsnære områder.

Enkelte kommuner har mistet over halvparten av bøndene sine de siste 10 årene. Bare siden 1999 har flere enn hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned.

En av de som kjemper en stadig vanskeligere kamp mot gjengrodde landskap, er bonde Terje Nystabakk i Sørfold.

Han vedlikeholder landskapet til halve bygda med støtte fra Nordland fylke.

– Vi er fem stykker som jobber om sommeren med dette. Det er kanskje et årsverk alt medregnet. Den støtten vi får fylket er veldig viktig, og gjør at jeg kan gi arbeidsplasser til andre, sier han.

Og han har ingen planer med å gi seg med det første.

– Jeg begynte på dette bruket i 1979. På den tiden var det mange flere bruk i drift her, sier han.

(artikkelen fortsetter under)

– Hvor viktig er jobben med å vedlikeholde landskapet?

– Jeg føler meg ikke sikker på at mange ser verdien av et kulturlandskap. Det ser man først når det er borte. Men jeg har fått signaler fra folk i bygda om at landskapet er viktig å holde vedlikeholde, avslutter han.

De samme signalene kommer fra turistnæringa, forteller Farup hos Fylkesmannen.

– På den ene siden får dette konsekvenser for biomangfoldet og matproduksjonen i landet. På den andre siden får dette konsekvenser for reiselivet og bosetningene på hvert enkelt sted.

– Det er ikke like attraktivt og bo på et sted som er igjengrodd, og turistene gir tilbakemelding om at de er opptatte av variasjon og dybde i landskapet, fortsetter han.

• Les også: Stadig færre bønder: – Bygder vil forsvinne

– Veldig trist

Også Ragnar Palsson hos NHO Reiseliv i Lofoten merker at turistene reagerer når utsikten blir borte fra veiene.

– Vi prøver å rydde, men det er nytteløst fordi det gror så fort igjen, sier han.

Palsson forteller at de fleste kommer for å oppleve natur i Norge, og ikke milevis med krattskog.

– For turistene er det viktig at de ser at det bor folk her. De vil oppleve det autentiske, og liker gårder som er vedlikeholdt.

Han før støtte av Arne Trengereid, administrerende direktør i Visit Nord-Norge.

– Det er veldig trist at det gror igjen. Det som gjør at Nord-Norge skiller seg fra for eksempel Alaska, er nettopp kulturlandskapet og bosettingene i distriktet. Kulturlandskapet ivaretas av bøndene. Det at det blir færre bønder og færre landbruksenheter, gjør at vi blir mindre attraktiv som reisedestinasjon i en global konkurranse.

• Les også: – 5000 år gammelt kulturlandskap i stor fare

– Ikke mulig å vedlikeholde uten bonden

Krav til rasjonalisering og effektivisering i jordbruket har over tid gitt store endringer i landskapet. Det blir færre og større jordbruksbedrifter, og gammel beite- og slåttmark gror igjen. Flere kommuner er i dag helt uten et aktivt jordbruk.

Det er spesielt i høyereliggende strøk og langs kysten husdyr på utmarksbeite er viktige for å holde kulturlandskapet åpent.

– Beitedyr i ut- og innmark utnytter arealene til mat, samtidig som de holder landskapene åpne. Før hadde vi veldig mange små bruk, men når de begynte å slite økonomisk har vi sett et stort antall nedleggelser. Dette gjelder særlig i kyst- og fjordstrøk, sier Farup.

Han peker på velstandsutviklingen i det norske samfunn som en viktig årsak til at det ikke lenger er like attraktivt å være bonde på mindre bruk.

– Dette er en jobb som er gjort over mange generasjoner og gjerne tusener av år. Når det først gror igjen er det litt av en jobb å ta det opp igjen, fastslår han.

Og det koster å ivareta et landskap som er mangfoldig, legger han til.

– Derfor har vi ordninger som gir en stimulans til bonden til å vedlikeholde kulturlandskapene. Det er ikke full lønn, men en kompensasjon. Man kan håndtere små områder med ryddesag, men de store områdene er ikke mulig å håndtere uten bondens hjelp.

• Les også: Forskar slår alarm - vil ha 10 milliardar til landbruket

Bare 13 landbruksbedrifter igjen

I Nordland fylke har en tredjedel av landbruksbedriftene forsvunnet siden 2003. Ekstra ille er det for Sørfold kommune i Indre Salten. Her har omtrent 60 prosent av bøndene takket for seg de siste 10 årene.

– Vi har et av 22 utvalgte kulturlandskap i Norge, og et av to i Nordland. Disse landskapene viser typiske kulturlandskap, og gir et vindu inn til hvordan det kanskje så ut før i tiden, sier næringssjef Gerd Bente Jakobsen i Sørfold kommune.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det nå 13 landbruksbedrifter igjen i Sørfold.

– Situasjonen er kritisk. Bøndene har klart å holde landskapet åpent så langt. Men når bøndene forsvinner, skyter også krattskogen fart.

Hun forteller at de forsøker å legge forholdene til rette slik at hver enkelt bonde kan få videreført drifta si.

– Vi har forebyggende tiltak for rovvilt og gjør det vi kan for å få situasjonen til å stabilisere seg.

– Hvordan tror du Sørfold ser ut om 10 år?

– Jeg så på en gammel protokoll for noen dager siden. Da leste jeg hvordan datidens folk prøvde å fremskrive situasjonen rundt 1980. Det er en helt annen dramatisk situasjon vi har nå enn de noen gang kunne forestilt seg. Så jeg håper vi klarer å normalisere tilstandene nå, slik at ikke det gjentar seg.

• Les også: Investeringer i landbruket faller