– Det er beklagelig, og jeg skulle ønske situasjonen hadde vært en annen. Vi vet at det er mange barn som sliter med hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.
NRK har spurt alle kommunene om de har skoler som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
- (Se faktaboks om undersøkelsen.)
Forskriften stiller krav til blant annet inneklima, vedlikehold, renhold og oppfølgingsplaner.
Av kommunene som har svart på undersøkelsen, sier rundt halvparten at de har skoler som ikke er godkjent. De aller fleste av disse skolene er barneskoler.
- SJEKK STATUS FOR SKOLEN DER DU BOR: Ta NRKs skolesøkemotor!
Flere skoler er i så dårlig stand at elevene sliter med plager.
– Det er forhold som vi voksne ikke ville ha godtatt å jobbe under. Når det går utover konsentrasjonen og karakterer, er ikke det bra, sier Linhave.
Fire av ti skoler uten godkjenning
Det kan dreie seg om sopp og mugg, fuktskader, ødelagte ventilasjonsanlegg og dårlig luft og manglende renhold på skolene.
Tendensen har vært den samme i flere år:
- Da Arbeidstilsynet i en kampanje undersøkte inneklimaet ved 1300 skoler i perioden 2009-2012, fortalte NRK Brennpunkt at de fant feil og mangler ved 85 prosent av skolene de besøkte.
- I tilsynene Arbeidstilsynet har gjennomført i årene etter, i 2013, 2014 og hittil i år, viser det seg av fire av ti skoler ikke er helseverngodkjente.
- Da Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet gjennomførte sin siste nasjonale kartlegging i 2013, var det også bare seks av ti skoler som var godkjente. Det var ingen forbedring fra tidligere års kartlegginger.
– Ingen forbedring
– Vi har ikke sett noen stor forbedring i de årene vi har gjort undersøkelsene. Fortsatt synes vi det er for dårlig, sier Linhave.
– Vi ser at standarden på norske skoler ikke er god nok. At det ikke har vært en prioritert sak mange steder, er jeg helt sikker på.
- KUNNSKAPSMINISTEREN: – Kan ikke betale oss til en bedre skole
Helsedirektoratet har anslått at 229.000 skolebarn går på skoler som drives i strid med lovverket.
– Hva kan gjøres for å bedre situasjonen?
– Jeg tror den største utfordringen ligger i at mange kommuner ikke har kunnskap og kompetanse om å drive vedlikehold og ha en vedlikeholdsplan ved skolene, noe som gjør at dette ikke blir prioritert. Det handler om bevisstgjøring og kunnskapsøkning, sier Linhave.
– Har avdekket mange skader
Conny Bruun, senioringeniør i Arbeidstilsynet, har ledet inneklima-tilsyn og mener mange kommuner driver vedlikehold etter skippertaksmetoden.
– Vi har avdekket mye vannskader og –lekkasjer, og vi har sett slitte skolebygninger. Likevel venter man med vedlikeholdet til uhellet er ute, og så løser man det etter skippertaksmetoden – en dyr form for vedlikehold, sier Bruun.
– Vi vet at et dårlig inneklima har stor betydning for helsa til både elever og ansatte. Det dreier seg om symptomer som såre øyne, hodepine, konsentrasjonsvansker og forkjølelsessymptomer. Vi vet at barn er sårbare, og at astma og allergi er et økende helseproblem, og det blir ikke bedre av et skolemiljø som ikke er godt og forsvarlig.