I første halvår søkte 5341 personer om asyl i Norge. Det er sju prosent flere enn på samme tid i fjor. Nesten halvparten av alle som kommer til Norge nå, kommer fra Eritrea og Syria, viser ferske halvårstall fra UDI.
UDI-direktør Frode Forfang sier Norge nå merker direkte konsekvensene av det som skjer i det borgerkrigsherjede Syria og i Middelhavet hvor tusener av flyktninger tar seg over til Italia fra Libya i overfylte og synkeferdige farkoster.
– Norge ligger an til å motta langt flere asylsøkere enn de 11 000 som vi anslo ville komme i år, sier Forfang.
Eritrea og Syria øker mest
Økningen er sterkest for flyktninger fra Eritrea og Syria hvor veksten er på henholdsvis 177 prosent og 136 prosent første halvår i år. I første halvår kom det 1 845 asylsøkere fra Eritrea, mens 708 kom fra Syria.
Tyskland er det landet i Europa som får flest asylsøkere, men også i Sverige, Italia og Frankrike er det sterk vekst. Sverige har fått seks ganger så mange asylsøkere som Norge hittil i år.
Italia er det landet i Europa som får flest nyankomne, men mange av flyktningene reiser videre uten å søke asyl der, og søker først asyl når de er kommet til andre land i Europa.
Italia har så langt i år mottatt 68.000 bålflyktninger, ifølge den italienske kystvakten.
– En årsak til den sterke økningen til Italia er at kystvakten har satt i gang patruljering for å unngå flyktningkatastrofer som den vi så i fjor da 300 druknet utenfor Lampedusa, sier Forfang.
Han sier patruljeringen trolig også har ført til at flere nå tør å legge ut på havet i skrøpelige farkoster.
– Det er ingenting som tyder på at det kommer færre over Middelhavet nå. Men vi vet ikke hvor mange som vil velge å reise helt til Norge, sier Forfang.
Syrere foretrekker Sverige
Når det gjelder syrere, så har strømmen økt kraftig.
Annenhver asylsøker er nå fra Syria.
– Her forventer vi fortsatt vekst, sier Forfang. Han peker på den klare sammenhengen med krigen i hjemlandet.
Syrerne fordeler seg veldig ujevnt mellom de europeiske landene. Over 60 prosent reiser til Sverige og Tyskland. Sverige mottok første halvår 17 ganger flere syrere enn det Norge har fått.
– Ingen syrere blir sendt tilbake fra Norge nå, understreker Forfang.
Flyktningstrømmen fra Somalia og Afghanistan har falt kraftig. Fra Somalia er tallene halvert i år.
Sprengt kapasitet i UDI
I mai og juni nådde flyktningstrømmen rekordnivå. De kommer også på en tid av året hvor det vanligvis kommer færre. Den kraftige sesongsvingningen fører til at UDIs kapasitet er sprengt, og flere søkere må vente med behandling.
– Vi sliter med saksbehandlingskapasiteten, sier Forfang.
Tradisjonelt pleier tallene være høyere på ettersommeren, men han understreker at vi ikke vet om økningen vil fortsette på ettersommeren og høsten.
– I fjor hadde vi en topp i august, og vi vet ikke om den veksten vi så i mai og juni, vil fortsette, sier han.
2 av 3 får bli
Når det gjelder resultatet av asylsøknadene er andelen som får opphold, stabil: Nesten 2 av 3 får opphold.
Dette er andelen av dem som realitetsbehandles. Dublin-andelen som er på rundt en firedel, er holdt utenfor. Ser vi på hele bunken under ett, får bare 1 av 3 bli i Norge.
– Vi venter at andelen som får innvilget opphold i år, vil øke fra dagens 64 prosent, særlig med tanke på syrernes situasjon, sier Forfang.
– Vi tar avvisningene først
Han sier tilstrømningen fører til at «åpenbart grunnløse» asylsøknader og antatt kriminelle prioriteres, slik at disse kan avvises raskt. Her brukes sjablonmessige hurtig-prosedyrer. I tillegg prioriteres enslige, mindreårige asylsøkere, og dem som kan avvises under Dublin-forordningen.
Folk som hører til grupper som trolig får bli (syrere og eritreere), må dermed vente til strømmen avtar. Disse gruppene vil uansett blir stående en stund i bosettingskø i kommunene og vil uansett bli boende på mottak en god stund.
– Vi tar avvisningene først, og tar de store gruppene som vi venter vil få innvilget opphold, senere på året, sier Forfang.