Derfor ble E-sjefen skremt av Paris-terroren

– Den mest umiddelbare og alvorlige trusselen mot Norge i dag er terror.

5. januar 2016 går generalløytnanten fra å være etterretningssjef til å bli pensjonisten Kjell Grandhagen. Før det har han valgt å gi et eksklusivt intervju til NRK der han snakker om terroren i Paris for første gang.

For Grandhagen er bekymret for hva angrepet på den franske hovedstaden betyr, også for sikkerheten i Norge.

– Vår hovedbekymring er at det som skjedde i Paris kunne skje uten at vestlige etterretnings- eller sikkerhetsorganisasjoner klarte å finne ut hva som var i ferd med å skje på forhånd.

Vestlig etterretning hadde ingen anelse

Grandhagen er ikke skremt av angrepet i Paris som isolert hendelse. Terror har vært en del av det europeiske sikkerhetsbildet de siste ti-årene.

• Les også: Terroren i Europa rammet oftere før

Det som bekymrer Grandhagen og hans like, er hva angrepet forteller om kompetansen og kapasiteten til terrororganisasjonen IS som stod bak angrepet.

– Det sier noe om hvor dyktig organisasjonen har blitt, hvor mye de forstår av hvordan etterretnings- og sikkerhetstjenester jobber, og hvordan de evner ikke å bli oppdaget. Det viser at de klarer å gå under radaren i sine forberedelser, sier Grandhagen før han legger til:

– Det er kanskje den mest skremmende delen.

Én ting er hemmeligholdet, noe annet er angrepet viste en helt ny side og kapasitet i IS.

For første gang gjennomførte terrororganisasjonen en operasjon som er planlagt i Syria. Operasjonen er stor og krevende med flere samtidige angrepsmål og bruk av automatvåpen og sprengladninger.

• Les også: Disse angrepene i Europa har IS vært involvert i tidligere

– Det er et veldig komplisert angrep vi ikke tidligere har sett fra IS, sier Grandhagen.

IS ligger ett skritt foran vestlig etterretning

Og som sagt. Både planleggingen og igansettingen har gått under radaren for hele den vestlige etterretningen.

Årsakene er, slik Grandhagen vurderer det, flere. Blant annet at:

• IS har blitt dyktigere i sikkerhetsarbeidet sitt.
• IS vet mye mer om hvordan vestlig etterretnings- og sikkerhetsstyrker jobber, noe som gjør at de også bedre forstår hvilke trusler de står overfor fra disse organisasjonene.
• IS kommuniserer kryptert når de har mulighet til å gjøre det.
• IS heller snakker fysisk med hverandre, enn å bruke nett eller telefon. Det gjør det vanskeligere å spore, overvåke og avlytte kommunikasjonen.

– Har de blitt smartere enn dere?

– Akkurat i øyeblikket har de i hvert fall et fortrinn.

– Er du redd for at Norge skal rammes?

– Den frykten skal man alltid ha, men det foreligger ingen konkrete indikasjoner på at Norge kan være neste mål. Å leve med risikoen for at Norge kan bli utsatt for terror er noe vi må lære å leve med.

– Mener du at vi lever i et trygt samfunn?

– Norge har gjennomgående vært et trygt samfunn, men jeg tror vi må ta inn over oss at det er et annet risikobilde enn tidligere.

Dette skyldes, etter Grandhagens mening, blant annet:

• At personer fra Norge har reist ut og fått erfaring og trening i for eksempel Syria for så å komme tilbake til Norge.
• At det er en voldsom effekt av radikalisering over nettet fra miljøer i Irak og Syria mot ungdom i vesten som har stor appell.
• At IS sitt kjerneområde ligger nær Europas grenser, og at den grensen er porøs og vanskelig å kontrollere.