NRK kan i dag fortelle at det i begynnelsen av august lå over 200 voldtektssaker som har vært under etterforskning i seks måneder eller mer ved norske politidistrikt, uten at det er bestemt om det skal tas ut tiltale, eller om saken skal henlegges.
Curt A. Lier er president i Juristforbundet. Han mener det er svært alvorlig at mange saker blir liggende for lenge, uten at det tas en påtaleavgjørelse.
President i Juristforbundet, Curt A. Lier, mener man må spørre unge etterforskere og Politihøgskole-studenter om hvordan man kan gjøre det mer attraktivt å jobbe med sedelighetssaker.
Foto: Daria Zoric / NRK– Det å bli utsatt for en voldtekt er en enorm belastning. Det er en belastning så lenge saken pågår, og det er en belastning hvis man til syvende og sist opplever å ikke bli trodd. Det er viktig å få saken oppklart, og det er viktig å få domfellelser, der hvor det er riktig.
- Les også:
– Krevende saker
Lier har selv har jobbet med voldtektssaker, som påtaleleder ved vold – og sedelighetsavsnittet i Oslo. Han påpeker at slike saker er svært vanskelige å etterforske, og er ikke overrasket at mange saker blir liggende lenge uten at ofrene får en avklaring.
– Ofte handlet det om grunnleggende ting, som at offeret ikke var helt sikker på hvor han eller hun hadde vært da voldtekten skjedde. Mange sletter også sporene rett etterpå, i et forsøk på «bli rene». Dette gjør det svært utfordrende, også med tanke på at det ofte bare er gjerningsmann og offer som er til stede.
- Les også:
Artikkelen fortsetter.
I 2011 ble det meldt om flere overfallsvoldtekter i Oslo. I november det året ble det satt inn 20 ekstra politifolk til å patruljere særlig utsatte områder i helgene.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixLav status
En gruppe nedsatt av Politidirektoratet konkluderte tidligere år med at politiets arbeid med seksuelle overgrep har stort forbedringspotensial (se faktaboks).
Lier mener prioritering internt i politiet er en viktig grunn til at mange saker blir liggende lenge uten avgjørelse, og mener politiet burde begynne å evaluere etterforskning, noe som ikke gjøres i dag.
Lier mener også statusen til å det å jobbe med sedelighetssaker må heves.
– Man ser at det ofte har vært lav søknad til stillinger som jobber med voldtektssaker og sedelighetssaker. Det er hovedproblemet, sier Lier, som foreslår å snakke med unge etterforskere og Politihøgskole-studenter.
– Vi må høre hvorfor de ikke vil jobbe med sedelighet, og gjøre tiltak etter dette.
POD: – Veldig mange flinke folk
Fagdirektør Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet mener det er viktig å finne en balanse mellom ressursene som brukes på beredskap og etterforskning.
Foto: Per Onsheim / NRKFagdirektør i Politidirektoratet, Atle Roll-Matthiesen, er enig i at det er for mange gamle saker i norske politidistrikt, og sier man nå jobber hardt for å få ned tallet.
Han viser blant annet til den pågående kvalitetsreformen når det gjelder etterforskning, og tror også større politidistrikt vil spille større rolle. Han er imidlertid ikke enig at det å jobbe med etterforskning av sedelighetssaker har lav status.
– Dette saksfeltet består av veldig mange engasjerte og kompetente medarbeidere, så vi har veldig, veldig mye flinke folk. I noen sammenhenger tror jeg det er riktig at feltet ikke har fått en tilstrekkelig lederoppmerksomhet, sammenlignet med andre saksfelt. Det er et tema, og det er vi opptatt av. Det tror vi definitivt har endret seg, sier Roll-Matthiesen.
