– Det er ikke godt nok. Derfor har politidirektøren vært veldig tydelige overfor alle politidistriktene og politimesterne. Her skal norsk politi ha bedre resultater enn det vi har i dag, sier fagdirektør Atle Roll-Matthiesen om de mange gamle sakene.
Over 200 gamle saker
En gruppe nedsatt av Politidirektoratet konkluderte tidligere i år med at politiets arbeid med seksuelle overgrep har stort forbedringspotensial. 39 prosent av sakene fikk vurderingen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet».
I et brev som er sendt til samtlige politimestere i Norge, kommer det frem at det per 15. mai i år fantes til sammen 267 voldtektssaker som har vært under etterforskning i seks måneder eller mer på landsbasis. Til tross for den lange etterforskningen, er det ikke avgjort om det skal tas ut tiltale, eller om saken skal henlegges.
Av disse hadde 178 vært under etterforskning imellom seks og tolv måneder. 89 saker hadde vært under etterforskning i 12 måneder eller mer.
Tallene er hentet fra politiets straffesaksregister, og varierer fortløpende. Ifølge Politidirektoratet har det vært en positiv utvikling den siste tiden.
Likevel er det ved månedsskiftet over 200 voldtektssaker som har vært under etterforskning i seks måneder eller mer, uten at det er tatt en påtaleavgjørelse, etter det NRK forstår.
Artikkelen fortsetter.
– Har ikke den ønskede utvikling
I brevet Politidirektoratet ekstra press på at distriktene skal rydde opp i såkalte restansesaker. Dette er uavklarte saker som har vært under etterforskning i tre måneder eller mer.
I brevet, som NRK har fått tilgang til, kommer det frem at situasjonen har blitt tatt opp flere ganger, både i brev og i møter med politimesterne.
«Til tross for dette er det flere politidistrikt som ikke har den ønskede utvikling», skriver PODs avdelingsdirektør Knut Smedsrud i brevet.
– Noen forklaringer er naturlige
Atle Roll-Matthiesen i Politidirektoratet erkjenner at tallet på gamle voldtektssaker er for høyt. Han sier det ikke er noen hemmelighet at det er ulike resultater i de forskjellige politidistriktene, og påpeker at voldtektssaker kan være krevende å etterforske.
– Noen forklaringer er veldig naturlige, andre baserer seg på at det ikke er tilstrekkelig kapasitet, ressurser, og kanskje manglende oppmerksomhet fra ledelse. Det kan gå på rutiner, eller det kan også gjelde eksterne aktører, hvor vi er avhengig av analyseresultater, eller at de involverte er i utlandet, sier Roll-Matthiesen.
Fagdirektøren tror nye og større politidistrikt vil virke positivt, og påpeker at det i tillegg pågår en kvalitetsreform når det gjelder etterforskning. Han understreker at Politidirektoratet og Riksadvokaten lenge har gitt området høy prioritet, og at man ser tegn til bedring.
– Det er et stort, tungt og bredt arbeid som pågår. Konkret på sedelighetsfeltet, så er det gjort mye, og det vil fortsette. Fra vår side er vi veldig opptatt av at det vi har sagt at skal skje, faktisk skjer, sier Roll-Matthiesen.