Reindalen på Svalbard vernes

- Av Lars Egil Mogård -

Longyearbyen lokalstyre har protestert kraftig mot planene om vern av dette området hvor det finnes store mengder kull. Men regjeringa sier at kulldrift under dalen kan bli tillatt dersom det kan gjennomføres med mindre inngrep på overflaten. Dette er ikke mulig, mener Store Norske.

Kongen har i statsråd i dag besluttet å verne fem nye områder på Svalbard. Vernet er nå i samsvar med Regjeringens og Stortingets ambisiøse mål om å bevare de unike villmarksområder på Svalbard for kommende generasjoner, sier miljøvernminister Børge Brende.

Kullundersøkelser

I vernet inngår Reindalen som ligger mellom Longyearbyen og Svea. Reindalen utgjør det klart største området med sammenhengende frodig tundravegetasjon på øygruppen. Store Norske har interesser av videre undersøkelser i Reindalen med hensyn til eventuell framtidig drift. Vernebestemmelsene åpner for slike undersøkelser. Videre vil kulldrift under dalen være tillatt dersom det kan gjennomføres med mindre inngrep på overflaten.

Betyr ikke slutten for kull

- Verneplanen innebærer ikke slutten på kulldriften på Svalbard i nær fremtid. Den setter rammebetingelser for driften, noe som er i tråd med Regjeringens miljømål og Svalbardmiljøloven, understreker Børge Brende.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani sier at det ikke er mulig å få til en lønnsom drift slik regjeringa går inn for. Selskapet reagerer på at russerne får lov til å åpne ei ny gruve i Colesbukta, mens Store Norske blir stoppet, sier Robert Hermansen i Store Norske til NRK Troms og Finnmark.

Mye vern

De nye verneområdene omfatter til sammen 4449 km2, tilsvarende 8 prosent av øygruppen, og er den mest omfattende fredningen som er foretatt i Norge siden forrige gang det ble opprettet store verneområder på Svalbard i 1973. Eksempelvis er områdene som nå fredes mer enn 1000 km2 større enn Hardangervidda Nasjonalpark, som er det største verneområdet på fastlandet. Fra før er 57 prosent av Svalbard vernet. Selv om store deler av øygruppen ble vernet allerede i 1973, var de mest biologisk viktigste områdene ikke en del av vernet.
- Norge er både moralsk og juridisk forpliktet til å bevare denne naturskatten, sier Brende.