Hopp til innhold

Harepestmysteriet i Midt-Norge

Midt- Norge har landets største hyppighet av harepest, men ingen vet hvorfor.

Haren i gresset

MYSTERIUM: Av 54 harepesttilfeller i Norge, er 47 i Midt-Norge. Forskerne vet ikke hvorfor.

Foto: Haldis Isachsen

Sykdommen harepest forekommer oftere, og er mer spredt i Midt-Norge enn noe annet sted i landet.

Av 54 registrerte tilfeller i Norge i år, er hele 47 av dem registrert i denne regionen. Nå vil forskerne vite hvorfor.

Harepest er dødelig for haren, men smågnagere kan bli infisert uten at de blir syke. For mennesker kan harepest bety langvarige og smertefulle influensalignende plager.

Det er svært uvanlig med flere sykdomstilfeller i løpet av vinteren, men i år har det vært et toppår.

– En gåte

Jan Egil Afset

Jan Egil Afset forsker på harepest.

Foto: Privat

– Dette er en gåte for oss. Det typiske for harepest er at utbruddene skjer enten som enkelttilfeller ved kontakt med syke eller døde dyr, eller etter smitte fra en bestemt vannkilde, sier Jan Egil Afset, førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet til forskning.no

Afset er også overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs Hospital. Han tror at noe av årsaken kan ligge i at det har vært et toppår for lemen denne våren.

– At det er lemenår, kan være forklaringen på hvorfor vi har hatt et utbrudd med harepest denne vinteren. Men det sier lite om hvorfor situasjonen her i Trøndelag er så annerledes enn andre steder, sier Afset.

Inntil harepest-kilden er funnet, ber overlegen folk om å koke vann som kommer fra usikre kilder.

Farlig brønnvann

Det nasjonale referanselaboratoriet for harepest ved St. Olavs Hospital har registrert det som er de antatte smittekildene for harepest i Midt-Norge.

Analysene av tallene så langt, viser at de fleste som har blitt syke har drukket brønnvann. Dette var også tilfelle ved tidligere toppår.

Forskerne tror det kan skyldes at bakterier fra infiserte smågnagere har kommet ned i brønnene i løpet av vinteren i forbindelse med snøsmeltingen.

– Vi vet ikke om det er flere i Midt-Norge som har privat brønn, eller om private brønner her er dårligere enn andre steder i landet. For å finne ut mer om årets utbrudd planlegger vi å kartlegge mulige smittemåter og kvaliteten på brønnene til de som har vært syke i vinter, sier Afset.

Artikkelen forsetter under bildet:

Hare hopp

LEMENHJELP:Helene Harefrøken har trolig fått hjelp av lemen til å spre harepest.

Foto: Haldis Isachsen

Myggstikk

Noe som også undrer forskerne, er hvorfor sykdommen smitter ulikt hos söta bror sammenlignet med Midt-Norge. Hos svenskene spres sykdommen hovedsaklig gjennom myggstikk, gjerne lokalisert til enkelte områder i Midt-og Nord-Sverige.

– En skulle tro at sykdommen artet seg likt i Midt-Sverige og Midt-Norge, når det gjelder både spredning og lokalisering. Men det gjør den altså ikke, forteller Afset.

Ingen vaksine

Nå trenger forskerne bakterieprøver for å finne svaret på gåten.

– Av forskjellige årsaker får vi hovedsakelig blodprøver, og dessverre sjelden bakterieprøver, som vi gjerne skulle hatt mange flere av, sier Afset.

Ved å studere bakerieprøver fra folk som er smittet, kan forskerne finne ut bakeriens gensammensetning og på den måten sammenligne harepestbakterier fra ulike steder i Norge og andre land.

Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Den gir også hovne lymfeknuter og sår som ikke vil gro. Hvis ikke sykdommen blir behandlet kan den være alvorlig. Folkehelsa trøster med at antibiotika har god effekt, men sier også at det ikke finnes noen vaksine

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.