Ingen erstatning til de etterlatte etter togulykken på Sjursøya

Selskapet CargoNet er dømt til å betale seks millioner kroner i bot etter ulykken på Sjursøya i fjor.

CargoNet er dømt for uaktsomhet, men frifunnet for grov uaktsomhet.

– Det betyr at de fornærmede etterlatte ikke får oppreisningserstatning, altså erstatning for ikke-økonomisk skade sier aktor Carl Graff Hartmann til NRK.

– Når det gjelder erstatning for økonomisk tap, så er det et annet forhold som ikke har vært behandlet av retten, forklarer Hartmann.

Lavere enn aktors påstand

Aktoratet ba om at selskapet CargoNet skulle ilegges en foretaksstraff på ni millioner kroner etter togulykken på Sjursøya i Oslo der tre mennesker mistet livet i mars i fjor.

Aktoratet hevdet at CargoNet ikke gjorde det selskapet skulle gjøre for å hindre ulykken, mens selskapet har nektet straffskyld.

CargoNet ble stevnet fordi selskapet ikke har godtatt å betale en foretaksbot på syv millioner kroner etter ulykken. Aktors påstand var med andre ord på to millioner kroner mer enn boten som selskapet tidligere nektet å vedta.

– Vi vil nå gå inn i premissene for dommen, og vurdere hva vi gjør videre. Jeg har ikke noen andre vurderinger enn det på nåværende tidspunkt, sier Bjarne Ivar Wisth, direktør for strategi og informasjon i CargoNet, til NRK.

– Viktig avklaring av ansvar

Påtalemyndigheten er tilfreds med dommen, og mener å ha fått medhold på nesten alle punkter. Statsadvokaten skal likevel ta stilling til om påtalemyndigheten skal anke saken.

– Dommen er et viktig bidrag til økt trafikksikkerhet innenfor jernbanevirksomhet, sier aktor Hartmann.

– Det er viktig at de som driver transport på jernbanenettet forstår at de har et selvstendig ansvar, at ikke ansvaret bare hviler på Jernbaneverket som eier infrastrukturen, mener han.

Jernbaneverket, som har godtatt en foretaksstraff på 15 millioner kroner, slapp rettssak.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Misforståelse

Ulykken inntraff da et togsett på 16 vogner, 430 tonn tungt, trillet ukontrollert ut fra godsterminalen på Alnabru i Oslo. Like før Sjursøya sporet ni av vognene av. Resten av togsettet nådde fram til Sjursøya og braste inn i en kontinerterminal.

Tre mennesker mistet livet og fire ble skadd.

Statens havarikommisjon har pekt på at en misforståelse mellom Cargonets ansatte som jobbet ute på sporet, og sentralen til Jernbaneverket førte til at sentralen koblet fra bremsene. Sentralen trodde at Cargonet skulle flytte vognene. Cargonets ansatte ville ikke flytte vognene, men bare lokomotivet en helt annen vei.

Havarikommisjonen peker på feilprioriteringer før Sjursøya-ulykka

- Hadde bremsene vært på ville jeg hatt en datter i dag

Hendelsesforløpet

Den skjebnesvangre dagen hadde Cargonets ansatte og ansatte i Jernbaneverkets sentral nettopp kommunisert over radiosambandet om hvor Cargonet skulle kjøre videre ut på sporene ved godsterminalen på Alnabru.

Cargonets ansatte hadde akkurat lagt til en ekstra vogn på vognsettet som sto parkert på Alnabru. De ville forflytte seg vekk til et område sør på godsterminalen uten å ta med seg vognene, og ba om å få grønt lys. Det kom derimot ikke noe grønt lys.

– Vi pratet sammen, og signalet kom ikke. Så jeg sa til lokføreren at nå kan vi kanskje purre, har skiftelederen fra Cargonet forklart under rettsaken mot selskapet etter Sjursøya-ulykken.

Men i det skiftelederenan snur seg mot sambandsradioen i retning sør oppdaget han at noe var veldig galt. Vognene han trodde han hadde satt fra seg i sporbremsene trillet av seg selv.

Det var disse sporbremsene som ble åpnet etter en misforståelse.

– Vi så bak oss, og så at togstammen var i bevegselse nedover, har skiftelederen i Cargonet forklart.

På vei mot Sjurøya

Skiftelederen fra Cargonet så vognene trille mot Sjursøya. Da ropte han på radiosambandet til Jernbaneverkets sentral som hadde åpnet bremsene etter en misforståelse.

Det ble ikke noen purring på hvorfor de ikke fikk grønt som var buskapet over radiosambadet. Det var istedet en irritert Cargonet-ansatt som tok kontakt med Jernbaneverkets sentral. Han lurte på hva i all verden som skjedde siden bremsene i sporene var skrudd av.

– Hva er det dere driver med der? Jeg har bare bestilt et signal ut i nordenden, skal budskapet ha vært slik skiftelederen selv forklarte seg i Oslo tingrett.

Den ansatte i Jernbaneverket skjønte da at den store misforsåelsen hadde skjedd, og måtte starte arbeidet med å forsøke å bremse togene.

Bremseforsøkene klarte likevel ikke å stoppe vognene og vognene rullet helt ned til Sjursøya.

– Jernbaneverket misoppfattet

– Cargonet tok seg til rette

Gruppelederen Ole Christian Engh hos Jernbaneverket leder de som styrte bremsene i sporene den dagen.

Han har forklart i rettsaken at sporene der ulykkesvognene stod ikke var tenkt brukt til slik lagring av vogner som ble gjort.

– Det er noe Cargonet har tatt seg til rette med. De har ikke spurt meg om å sette tomvogner i disse sporene. De sporene er de ansatte i Jernbaneverkets sentral på Alnabru sitt arbeidsområde, sier Engh.

Gruppelederen for Jernbaneverket ved Alnabru forteller at han ikke ønsket at sporene skulle brukes på denne måten, og at han tok det opp.

– Hvorfor var det problematisk at de stod der, spurte aktor gruppelederen i Jernbaneverket.

– Vi som togekspeditører ville ha disse sporene til vår bruk. De ligger jo også i fall, og vognene kan dermed komme i bevegelse hvis de ikke er fastbremset, svarte den Jernbaneverk-ansatte.