Hopp til innhold

I dag blir Norge større

Norge og Russland skriver under delelinjeavtalen onsdag.

Kart med delelinjen i Barentshavet

Det omstridte havområdet er rikt på fisk, olje og gass. Området strekker seg over 175 000 km2 stort, noe som tilsvarer omtrent det kombinerte arealet av Danmark, Nederland, Sveits og Belgia.

Foto: NRK

I løpet av onsdagen underskriver Norge og Russland grenselinjeavtalen for Barentshavet. Da blir det også klart hvordan olje- og gassressurser som strekker seg over grenselinjen kan fordeles.

Statsminister Jens Stoltenberg tror økt russisk oljeinteresse var avgjørende for at den 40 år lange konflikten er løst.

– Det vi nå gjør er å legge grunnen for et nytt kapittel i forhånd til hva som skal skje i dette området i vårt samarbeid med Russland, sier Stoltenberg til NRK.no

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Motivert av petroleum

Video Enighet om delelinjen i Barentshavet

VIDEO: Statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev i forbindelse med at Norge og Russland ble enige om å underskrive delelinjeavtalen.

Etter 40 år med forhandlinger kunne Norge og Russland i april offentliggjøre at det var oppstått enighet om en avtale .

Fisk, olje og gass finnes i dette rike havområdet.

– Uansett hva Stoltenberg skal bli kjent for, så har han fått til en historisk avtale som sikrer trygge og gode samarbeidsvilkår i nord. Den siste vanskelige saken i norsk utenrikspolitikk er nå løst, sier leder for Barentssekretariatet på Kirkenes, Rune Rafaelsen til NRK.no

(Artikkelen fortsetter under videoen)

– Merkedag

Video Ambassadør Knut Hauge om grenseavtalen

VIDEO: Ambassadør Knut Hauge om grenseavtalen.

LO-leder Roar Flåthen tror dette blir en ny area for samarbeid i nord.

– Dette er en merkedag i norskrussisk historie. Løsningen gir nye muligheter for økt samarbeid på mange områder, og for nærings- og sysselsettingsutviklingen i Nordområdene som region, sier LO-leder Roar Flåthen om dagens undertegning av delelinjeavtalen i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland.

Etter underskrivingen må avtalen godkjennes i Stortinget og den russiske dumaen. I kjølvannet av dette forventes det også et kappløp om petroleumsressursene i havområdet, noe som bekymrer miljøbevegelsen.

– Oljetåka ligger tett over dagens avtalesignering. Et samlet politisk Norge har gjort sitt beste for å definere denne avtalen som en oljeavtale, sier påpeker Natur og Ungdom, Ola Skaalvik Elvevold.

Han får støtte fra Bellona.

– Den nye avtalen må ikke bli brukt som en anledning til å åpne nye, sårbare områder for oljeleting, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han forventer i stedet at avtalen blir brukt til å dra Russland i riktig retning når det gjelder miljø og demokrati: – Norge må bruke momentumet fra denne avtalen til å skape enighet om flere av de store miljøproblemene vi må løse sammen med russerne, sier Frederic Hauge.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark