Prinsessebryllup før og nå

Men felles for de tre prinsessebrudene er at de alle valgte borgerlige ektefeller, noe som var langt mer komplisert for Marthas to tanter Ragnhild og Astrid enn for henne selv. Alle tre måtte også gi fra seg tittelen Kongelig Høyhet i forbindelse med ekteskapet, men der stopper likheten.

I motsetning til Martha Louise var aldri kong Olavs døtre arving til Norges trone. Men i 1990 ble grunnloven endret, slik at også kvinner har arverett til tronen, og prinsessen er nummer to i arverekken fram til kronprinsen eventuelt får egne barn. Det gjelder også etter at hun er blitt gift.

Prisen på festlighetene kan heller ikke sammenlignes. Mens kong Olav tok det meste av regningen ved sine døtres bryllup, må skattebetalerne ifølge VG -ut med over 8 millioner kroner når prinsesse Martha Louise gifte seg med Ari Behn.

Prinsesse Ragnhild fru Lorentzen. Foto: NRK

Bak lukkede dører

Diskusjonene gikk høylytt i forkant av prinsesse Ragnhilds forlovelse og senere bryllup. Allerede som 15-åring forelsket hun seg i Erling Lorentzen som blant annet var hennes livvakt da kongefamilien kom hjem til Norge etter krigen.

At en prinsesse valgte en borgerlig ektefelle vakte oppsikt både her på berget og i Europas kongehus. Det hadde faktisk aldri skjedd tidligere at en ekte prinsesse valgte å gifte seg med en mann fra borgerskapet. Men Ragnhild fikk til slutt kong Haakons og regjeringens tillatelse til å inngå ekteskap med sin utvalgte, og de ble viet av biskop Eivind Berggrav i Asker kirke 15. mai 1953, bare fem dager etter prins Haralds konfirmasjon. Neste år feirer paret gullbryllup.

Prinsesse Astrid fru Ferner og Johan Martin Ferner. Foto: NRK

Da prinsesse Astrid åtte år senere giftet seg med Johan Martin Ferner var det også diskusjoner i forkant. De gikk ikke så mye på at prinsessens utvalgte var av borgerlig og ikke kongelig herkomst, men at han hadde vært gift før. Pressen skrev ikke så mye om forholdet, men diskusjonene gikk høylytt bak lukkede dører i kirke- og regjeringskretser.

Oslos daværende biskop og flere andre prester vegret seg for å vie paret, og redningen ble tidligere biskop i Nidaros, Arne Fjellbu. På dette tidspunkt var prinsesse Astrid landets førstedame, og for å få minst mulig oppmerksomhet rundt de kontroversielle ekteskapsplanene, ble forlovelsen kunngjort bare et par måneder før bryllupet i Asker kirke 12. januar 1961.Det konservative billedbladet NÅ laget et 26 siders ekstranummer fra bryllupet uten å nevne med et ord at brudgommen hadde vært gift før. Det hadde neppe skjedd i dag.

Designprogram og brudekjole

Designprogram, frekke farger og bryllupskirke langt hjemmefra var ikke tema da prinsessene Ragnhild og Astrid giftet seg. Men så har jo bryllupsskikkene også forandret seg i stor grad de siste 50 årene.

Astrid og Ragnhild valgte amerikanskinspirerte klassiske, hvite brudekjoler med vide brusende skjørt og lange slør. Hva prinsesse Martha Louise vil velge, gjenstår å se, men det blir neppe noen hvit tante-kopi fra 1950- og 1960-tallet.

Bryllupskake fra Amerika blir det heller ikke i Stiftsgården den 24. mai. Men det fikk prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen da de giftet seg. Den store kaken i fire etasjer ble flybåren brakt til Skaugum som en gave fra Nordmanns-Forbundet i New York. I dag er bryllupskaker i flere etasjer høyst vanlig også i norske brylluper, men på 1950-tallet var det bare kransekaken som gjaldt.

Den kongelige skikken at brudens far er i uniform når han følger sin datter opp kirkegulvet er imidlertid ikke endret. Kong Harald vil være iført gallauniform med dekorasjoner når han følger sin datter opp til alteret i Nidarosdomen, på samme måte som kong Olav i sin tid da han førte sine døtre opp kirkegulvet i Asker kirke.

(NTB)