Det kommer frem i boken «Det politiske landskap», der stortingsvalget i 2009 er analysert.
– Når det gjelder holdninger til innvandringspolitikk, har det vært en endring i negativ retning. Den har vært betydelig også i årene fra 2005, men endringen i negativ retning har vært størst fra 2001 til 2009, sier Bernt Aardal, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, til NRKs Politisk kvarter.
Tror ikke 22. juli endrer holdningene
I undersøkelsen er det blant annet stilt spørsmål som går på å bevare vår nasjonale egenart, å prioritere nordmenn fremfor innvandrere når det gjelder jobb og hvor mange innvandrere Norge skal tillate.
– Da sier ti prosent seg gjennomgående enig i de mest negative utsagnene, sier Aardal.
Han tror ikke det er sannsynlig at terrorhandlingene 22. juli endrer velgernes grunnleggende holdning til innvandring.
– Det vi har sett i vårt forskningsmateriale, er at holdninger til innvandringspolitikk er veldig stabile over tid. Det er faktisk blant de mest stabile holdningene vi finner, sier Aardal.
– Etter terroren har det vært en veldig sterk bølge av sympati og samhold. Men det jeg tror vil være en utfordring fremover, og som ikke er gitt i seg selv, er å gi dette en politisk retning. Det er nok en debatt som vil komme etter hvert, og først da vil vi se om det skjer noen fundamentale endringer.
– Fanget opp av Frp
Den økte innvandringskritiske holdningen betyr ikke nødvendigvis at det er flere stemmer å hente på en innvandringskritisk politikk. De aktuelle velgerne er nemlig i stor grad fanget opp allerede, hovedsakelig av Fremskrittspartiet.
- Les også:
- Les også:
– Det er et interessant moment sammenlignet med en del andre land. Her har de kommet inn i systemet i stedet for at de er blitt stående utenfor og følt seg fremmedgjorte.