skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Terror-sommer

Blodbadet i Irak ser ingen ende. (Foto: Reuters/Scanpix)
Blodbadet i Irak ser ingen ende. (Foto: Reuters/Scanpix)
Uansett hvem som bærer ansvaret for frisleppet av destruktive krefter etter despotens fall under den løgnbegrunnede invasjonen i Irak i mars 2003 - blodbadet som finner sted så mange steder nå, må jo stanses.

Publisert 30.07.2005 15:31.
Av Haakon Børde

Uansett hvem som bærer ansvaret for frisleppet av destruktive krefter etter despotens fall under den løgnbegrunnede invasjonen i Irak i mars 2003 - blodbadet som finner sted så mange steder nå, må jo stanses.

Ikke bare av hensyn til irakerne, selv om det ville være grunn god nok. Men også av hensyn til turister i Sharm-el-Sheik, londonere i London, spanjoler i Madrid og så videre ad absurdum.

London har opplevd terrorens ansikt. (Scanpix-foto)
Men - ta nå Irak: Jo større de irakiske sikkerhetsstyrkene blir - det er over 90 000 mann nå selv om bare halvparten fungerer - dess flere lik og lemlestede produserer fjernutløste bomber i veikanten og selvmordsbombere ved politistasjoner og rekrutteringssteder for Iraks nye hær.

"USA vinner ikke krigen"

Nå tror et flertall av amerikanerne at USA ikke vil vinne krigen i Irak, om vi skal tro en meningsmåling Gallup gjorde for USA Today og CNN forleden.

Et enda større flertall tviler på at USA er i stand til å opprette et stabilt demokrati i Irak. Men samtidig mener et flertall fremdeles at det ikke var galt å invadere Irak - hvilket kan skyldes at amerikanerne trodde og tror at Saddam Hussein sto i ledtog med Osama bin Laden og dermed var medansvarlig for nineeleven - som Bush-regimet ville ha dem til å tro.

Nå er det utvilsomt klokt å omgås meningsmålinger med en klype salt. På den andre siden er det påfallende at den amerikanske øverstkommanderende i Irak, general George Casey, mente at USA kan hente mange soldater hjem neste år nettopp som sjefen hans, Donald Rumsfeld var på besøk onsdag.

Hvem er terroristen?"

Men - terroren som rykker nærmere og nærmere. Det har visst smitteeffekt når unge menn og kvinner i Irak og ellers i Midtøsten bruker seg selv som bomber.

Psykiatere får forklare hvordan det kan ha seg at en ung mann forlater sin gravide hustru og sitt lille barn for å sprenge seg selv og flest mulig andre i tusen biter på en trikk dypt nede i jorda - det var i London 7. juli.

Fordi han var hjernevasket og derfor utilregnelig i gjerningsøyeblikket?

For å møte 72 jomfruer i paradis? --- Kan noen tro det - i internett-alderen?

For at selvmordsbombernes landsmenn skal få et bedre liv? --- Kan noen med den minste kunnskap om statslogikk tro det?

Skyt først - spør etterpå

Nei, statslogikken får London-politiet til å jage 27 år gamle Jean Charles de Menezes fra Brasil inn på en trikk i undergrunnen, overmanne ham der og pumpe sju skudd inn i nakken og hodet hans.

Hvorfor? Ikke fordi han var elektriker og kanskje derfor hadde ledninger hengende ut av lommene. Men kanskje fordi han hadde fotsid og tykk frakk i sommervarmen og visstnok ikke stanset da politifolkene i hælene hans ropte "stopp".

Politimesteren i London, Sir Ian Blair, forklarte: "Det er ikke noe poeng å skyte i brystet, fordi det er der bomben trolig er. Det er heller ikke noen vits i å skyte andre steder, fordi de mistenkte da kan falle og detonere eksplosiver", har Sir Ian sagt slik Aftenposten gjenga ham.

"Trolig" og "mistenkt" som grunn til at politiet skyter sju skudd i hodet på en mann som er overmannet og ligger nede, er noe nytt i rettspleien. Tragedien ble til en "beklagelig hendelse" for politi og politikere.

For andre ble den til innføring av Det ville vestens prinsipp: Skyt først, spør etterpå. Uansett hva vi tror og mener om tragedien - uvæpnede bobbies fra en annen tidsalder var brasilianerens banemenn ikke.

Hvem gir oppdraget?

Sånn vil vi jo heller ikke ha det. Det liberale, frihetsdyrkende og overvåkinigsfrie samfunn visner på rot og dør fordi noen vil det slik, noen anonyme, ubefestede menn og kvinner som har sine oppdrag fra --- ja, hvor har de sine oppdrag fra?

Fra Madrassah'er i Pakistan, mener noen å vite. I disse islam-skolene prekes hatets budskap, sier de, hat mot samfunn som lar kvinner få utdanning og overlater til kvinner å bestemme hvordan de vil kle seg og om de vil stemme i valg og om de vil kjøre bil.

Eller har de oppdraget fra Osama bin Laden hvis gjesteasyl hos Taliban var den forståelige årsaken til USAs invasjon og okkupasjon av Afghanistan etter flyangrepene på New York og Washington 11. september 2001?

En av bombemennene i London fikk skussmål som omsorgsfull og interessert av rektor ved barneskolen der han var vikarlærer til desember i fjor, et halvår før han sprengte seg selv og medpassasjerer i småbiter på en trikk i en tunnell.

Hjernevasket? Hypnotisert?

Nå kan jo selv ikke Osama bin Laden hevde opphavsrett til terror - som mange kanskje trodde da de så tvillingtårnene rase sammen i direkte fjernsyn.

Statsterror

Noen millioner jøder, sigøynere, sosialdemokrater og hva som helst for skikkelige folk opplevde nok seleksjonen som terror når d e avgjorde hvem som skulle arbeide til de stupte der "Arbeit macht frei" og hvem som skulle rett i gasskamrene.

Halvannen million armenere i forrige århundres begynnelse lærte nok også hva terror er, i likhet med det ukjente antall som den kristne inkvisisjonens torturister og bødler tok seg av.

Og nå er det funnet gamle politiarkiver i Guatemala. Flere tusen baller med dokumenter er kommet for en dag mellom bilvrak og skrot på en ruintomt.

De ser ut til å inneholde den fullstendige framstillingen av virksomheten i Det nasjonale politiet, sier folk fra Grupo de Apoyo Mutuo, den kanskje fremste interessegruppa for menneskerettigheter i dette mellom-amerikanske landet.

Fra før er det kjent at sikkerhetsstyrker massakrerte hele maya-landsbyer under borgerkrigen fra 1960 til 1996 på mistanke om at geriljaen skjulte seg der. Grupo de Apoyo Mutuo tror den er kommet over politiets egen dokumentasjon av bestialliteten.

Dette var statsterror som det var statsterror i Argentina når politi og militære lot gravide føde i fangehullene før de drepte mødrene - eller henrettet mødrene som det heter når stater gjør det - og ga barna til barnløse offiserer.

Den kristne koloniseringen av Amerika var statsterror som slavedriften var statsterror som Stalins gulager og skueprosesser var statsterror. Hiroshima. Dresden. Noen kaller Israels kamp mot palestinsk terror for statsterror. Lista vil ingen ende ta, verken i fortid eller nåtid. Neppe i framtid heller.

Denne sommeren har stått i terrorens tegn - i London og i Egypt og i nyhetsformidlingen. Nå står tida i politijaktens tegn og i sikkerhetslovenes tegn - til neste blinde bombeangrep. Vi blir fortalt at også Norge er et terrormål, og vi får tro at politi og andre sikkerhetsorganer her forbereder seg på det.

Idylliske agurker

Men virkelighetsfjern idyll finnes også. Som når norsk politi gjemmer seg i skogbrynet med kikkert ved en riksvei for å se etter om bilister har bilbelte på eller ikke.

Befriende er det også å konstatere at det fremdeles finnes agurker. Som når sjefen min, Gro Holm, i et sommerlett intervju ikke har noe imot et regjeringsskifte til høsten og Aftenposten og VG gravalvorlig fyller spaltemetre med påtatt indignasjon som skal skjule skadefryden over et påstått selvmål.

Men damen sa da ikke hvilken regjering hun ønsker seg, og Carl I. Hagen har da listet opp ni forskjellige muligheter, om ikke hukommelsen min spiller meg et puss.

I nyhetsbransjen er en nyhet en forandring i forhold til det man vet, forandring av det bestående, om man vil. Et regjeringsskifte til høsten - hvis det skjer - vil være en forandring av det bestående. Og journalister, ja, de lever av forandring, også nyhetsdirektører.

God resthelg!

Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no