Hopp til innhold

- Pinlig håndtering av regjeringen

Ingen partier har søkt om å sende politiske innhold på Frikanalen før høstens valg.

Illustrasjonsbilde: Politisk TV-reklame
Foto: RIEDINGER Philippe / PHOTOPQR/LE REPUBLICAIN LORRAIN

Mandag gikk den ordinære fristen for å søke om å få sende politisk informasjon, eller såkalt politisk TV-reklame, på Frikanalen foran stortingsvalget. Frikanalen bekrefter at de ikke har mottatt noen søknader.

- Dette viser at det ikke er noe stort sug hos politiske partier i Norge for å bruke tv-mediet, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.

- Bryter EMK

- Regjeringen håndtering av denne saken er pinlig. At Giskes løsning med Frikanalen ikke fungerer, kunne vi sagt på forhånd, sier Høyres Olemic Thommessen.

I mai i år bestemte regjeringen seg for å betale Frikanalen ti millioner kroner over fire år mot at kanalen forpliktet seg til å være en reell ytringsfrihetskanal for samtlige politiske partier. Dette skulle være regjeringens løsning på dommen fra Strasbourg som gav Pensjonistpartiet rett til å sende politisk TV-reklame.

Venstres Trine Skei Grande mener Giske nå må ta dommen fra Strasbourg på alvor.

- Dette betyr jo at strategien som regjeringen har lagt seg på fortsatt bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), og at de fortsatt har problemer med å kombinere norsk lovgivning med konvensjonen som vi har skrevet under, sier Skei Grande.

Fortsatt mulig å sende

- Det er de små politiske grupperingene som vel har behov for å få en mulighet til å komme på TV-skjermen, og der burde Frikanalen være en mulighet for dem, sier redaktør for Frikanalen, Finn H. Andreassen.

Selv om fristen gikk ut mandag 3.8., presiserer han at det fortsatt finnes en åpning i sendeplanen den aller siste uken før valget dersom noen skulle ønske å sende politisk innhold.

For å booke denne ledige sendetiden, må man registere seg som redaktør. Ifølge Frikanalen skal fire eller fem representanter for politiske partier eller grupperinger ha foretatt en slik registering.

Få seere

Frps Ulf Erik Knudsen mener at en grunn til at ingen foreløpig har søkt om å få sende politisk innhold på kanalen foran valget, er at det er så få som ser på den.

- Mye nå tyder på at ideen om Frikanalen er i ferd med å havarere. Det har nok noe med mangel på utbredelse av kanalen, at den er vanskelig å finne fram til og at den ikke eksisterer i mange tilbud. Dette sier vel noe om hvorfor kanalen ikke er interessant å reklamere på også, sier Knudsen.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.