Hopp til innhold

500 sider rein lesefryd

Mikhail Sjisjkin er ein av dei store namna i den nye russiske litteraturen. Romanen ”Venushår" er 500 sider rein lesefryd.

Mikhail Sjisjkin

Mikhail Sjisjkin er aktuell i Norge med romanen 'Venushår'.

Foto: Oktober/Yvonne Boehler

"Venushår"

Venushår er namnet på ei urt. Vi er altså i planteriket, men denne planten skal ha magiske eigenskapar når det gjeld alt som har med kjærleik å gjere.

Meir enn kjærleik

Dei som måtte ha fått meir kjønnslege assosiasjonar i møte med tittelen, er altså ikkje heilt på villspor. Men ikkje heilt på sporet heller, for denne romanen er så ekstremt mykje meir enn ein roman om kjærleiken.

Berre ta starten: Den første setninga i romanen fører oss til det gamle Hellas, til Kyros, den store krigaren. I andre setning er vi med på avhøyr av asylsøkarar frå Russland, som ønskjer seg eit nytt og betre liv i Sveits. Fleire av desse er desertørar frå krigen i Tsjetsjenia. Få sider seinare er vi i første verdskrig, slik den blei opplevd av ei ung jente frå ein velståande familie i Rostov. Så kunne ein like gjerne hevde at dette er ein roman om krig gjennom dei par siste tusen åra.

Romanen er eit vulkanutbrot

Ja, det er ein roman om krigar og om kjærleiken, den lengtande, den lukkelege, den sjalu, den bitre, den slokna kjærleiken og om krigen all sin gru og velde ned til den mest hjarteskjerande detalj.

Men det er også mykje meir, for denne romanen er eit vulkanutbrot, det sprutar ut smått og stort, gammalt og nytt, overtru, myter, religion, skapingshistorier både framlengs og baklengs, banalitetar og vulgaritetar, folkeliv, barnestrekar og vaksenstrekar, rim og regler, blødmer og poesi, avhøyr og kjærleg kviskring, dagbøker og brev og lappar som senile damer hiver ut av kjøkenvindauget saman med bestikk og inventar.

Overdådig og fascinerande

Og så vidare. Det er overdådig og fascinerande og overmåte generøst. ”Venushår” er den typen bok som ein kan lese mange gonger, og stadig finne noko nytt. Det er ei bok som ber om at litteraturforskarar skal utforske språklag og overgangar og tolkingsmåtar.

Det er heldigvis også ei bok det går an å lese utan å kjenne den russiske litteraturen og historien særleg godt, men eg vil tru at dei som har slike kunnskapar vil finne små poeng og hint som vi andre går glipp av.

Det får våge seg, her er nok til alle. Her er det berre å klamre seg fast og henge med. Så kan ein heller tenkje over kva ein har vore med på når teksten stilnar etter om lag 500 sider rein lesefryd.

Kulturstrøm

  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters