Hopp til innhold

– Vi tenker for mye på romvesener

Indiske Anil Menon mener science fiction-forfattere må slutte å tenke på andre planeter og begynne å se på sin egen. Han vil bringe science fiction-litteratur til folk som ikke har tilgang til bokhandler og biblioteker.

Anil Menon

Anil Menon vil dyrke frem en ny type science fiction-litteratur som henter elementer fra Indias sosiale virkelighet.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Denne uken var Menon i Norge for å delta på en konferanse arrangert av forskningsprogrammet Kultrans ved Universitetet i Oslo.

– Store utfordringer

Sammen med forfatterne Claude Lalumière fra Canada og tyske Andreas Eschbach snakket Menon om World-building, eller hvordan sci-fi-forfattere bygger spektakulære, futuristiske verdener.

World-building-konferanse

Kultrans-konferansen på Litteraturhuset torsdag. Fra venstre: Andreas Eschbach, Anil Menon, Claude Lalumière og ordstyrer Bodhisattva Chattopadhyay.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Det viste seg imidlertid at den indiske forfatteren er mer opptatt av den verden vi lever i nå enn de alternative virkelighetene man ofte leser om i science fiction-bøker. Han mener at det finnes en sosial og politisk side ved sjangeren som få tenker på.

– Det er ironisk at vi som skriver science fiction tenker så mye på romvesener og parallelle universer, men overser den virkeligheten som er rett foran nesene våre.

I sitt hjemland har han siden 2009 arrangert workshops for uetablerte forfattere. Målet er å motivere dem til å skrive for et nytt og større publikum og ikke bare sikte seg inn på tradisjonelle eller smale publikasjoner.

– Det finnes milliarder av mennesker som ikke har tilgang til bokhandler og biblioteker. Utfordringen er å finne ut hvordan vi kan nå disse menneskene med det vi skriver, forklarer Menon.

Håper flere vil ta del i utviklingen

Anil Menons "The beast with nine billion feet"
Foto: Anilmenon.com

Anil Menon er født og oppvokst i India, men flyttet til USA for 17 år siden. Han er best kjent for boken The Beast with Nine Billion Feet, men har også publisert noveller i noen av verdens fremste science fiction-tidsskrifter, som Interzone, Albedo One og Strange Horizons.

Han mener at science fiction-sjangeren kan spille en særlig viktig rolle når det gjelder å få dem som lever i de fattigste samfunnslagene til å ta del i verdensutviklingen.

– Vår oppfatning av hva som betyr noe for oss kommer i stor grad fra ting vi leser og historier vi blir fortalt. Jeg tror at science fiction kan få disse menneskene til å se på fremtiden med engasjement og interesse, og føle seg inkludert.

Menon siterer gateteater som eksempel på hvordan man kan nå folk i steder hvor bøker er sjelden vare.

Hør Anil Menon selv fortelle hvorfor han mener det er viktig å spre sci fi-litteraturen til et større publikum:

– En elitistisk sjanger

Bodhisattva Chattopadhyay

Chattopadhyay forsker selv på britisk og bengalsk sci-fi- litteratur ved århundreskiftet.

Foto: Francesco Saggio/UiO

Stipendiat Bodhisattva Chattopadhyay ved Universitetet i Oslo er en av dem som står bak konferansen «World-building: The Logic of Science, Fiction and Fantasy».

Han er også fra India og har deltatt i en av Anil Menons første workshops. Det var også Chattopadhyay som tok initiativ til å invitere den indiske forfatteren til Oslo.

– Science fiction er en elitistisk sjanger fordi det krever en del kunnskap fra leserne. Derfor er det en utfordring i land som India, hvor en stor del av befolkningen er fattig og uten utdanning, å bringe science fiction til folket, sier Chattopadhyay.

I likhet med Menon mener han at det er viktig at disse menneskene også tar del i det som skjer i litteraturen.

– Science fiction er en sjanger som handler mye om forandring og utvikling. Forfatterne prøver alltid å forestille seg en annen virkelighet enn den vi opplever til daglig eller tenke på hvordan vårt samfunn kan utvikle seg.

– Det ligger et potensial i å vise folk at de kan være med på å forandre samfunnet de lever i, sier Chattopadhyay.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)