Svært mange ringte til politiet i området på og rundt Utøya da tragedien startet på AUFs sommerleir. Politiets nødsentral på Hønefoss som er ansvarlig for området ble svært overbelastet.
Til en hver tid stod rundt 40 innringere på vent i telefonsystemene til politiet i Nordre Buskerud, har politiet selv opplyst.
Les også:
Ungdommene på øya begynte derfor å ringe familie og venner over hele landet, som igjen ringte nødnummeret også i andre politidistrikter. Dette hjalp likevel ikke mye for de visste lite og kunne ikke komme i kontakt med politiet i Nordre Buskerud.
Politiet kunne ikke nå hverandre
Diad Al-Hatem var hjemme på Kolbu i Oppland da broren og en kamerat ringte fra Utøya - og sa at de ble skutt på.
– Da jeg hører at de begynner å gråte begge to skjønner jeg at noe er virkelig galt, forteller Diad Al-Hatem om samtalen med broren som var på Utøya.
Han prøver å ringe politiets nødnummer 112 for å varsle om det han har fått vite, at det skytes på Utøya. Det må mange forsøk til og han blir satt på vent uten å få kontakt med noen i politiet. Han setter seg i bilen og kjører sørover mot Utøya, og på veien får han til slutt tak i politiet på Hedmark. De må bare innrømme at de ikke kan få tak i sine kolleger på politihsuet på Hønefoss ved Utøya.
– Når en politimann forteller meg at han ikke kan nå politiet i et annet distrikt synes jeg det er merkelig, sier Al-Hatem til NRK.
Diad Al-Hatem fikk beskjed om at politiet ikke en gang fikk tak i sine egne kolleger.
Broren overlevde angrepet på Utøya, og Diad Al-Hatem møtte ham på Sundvollen hotell etter å ha kjørt 1,5 time fra hjemplassen Kolbu.
Ble ikke sendt ut nasjonal varsling
NRK har lenge prøvd å få svar på hvordan politiet samarbeidet på tvers av politidistriktene den 22. juli.
Det har kommet frem på pressekonferanser hvordan politiet som jobbet med innsatsen mot Utøya slet med å nå hverandre. Blant annet skal ikke politiet i Nordre Buskerud ha visst at beredskapstroppen var på vei før den nesten stod på fastlandssiden ved Utøya.
Når svært mange pårørende ringte inn til nødnummeret landet rundt visste de som tok telefonene også svært lite, selv om politiet andre steder i landet allerede hadde fått inn meldinger om skytingen.
Politiet har et system for nasjonal varsling slik at alle politisentralene skal kunne varsles ved store hendelser. Det ble blant annet påpekt etter NOKAS-ranet at systemene ikke var gode nok, og de er i senere år oppgradert fra faks til mer moderne datasystemer.
Men det ble ikke sendt ut noen slik nasjonal varsling om massakren på Utøya før gjerningsmannen var tatt.
Dette er klokkeslettene for varslingsmeldingene politiet sendte ut:
kl. 16.43: Riksalarm - Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i Oslo sentrum
kl. 18.06: Riksalarm - Innføring av grensekontroll
Senere på kvelden: Operasjonsbeskrivelse - bombeeksplosjonen og skytingen på Utøya
I en e-post opplyser Politidirektoratet til NRK at gjerningsmannen var pågrepet, og at den akutte situasjonen var under kontroll da den siste meldingen ble sendt ut til alle landets politidistrikter.
Her ankommer beredskapstroppen Utøya. Få minutter senere var Anders Behring Breivik pågrepet som gjerningsmann.
Foto: Marius Arnesen / NRK– En formalisert operasjonsbeskrivelse som omhandlet bombeeksplosjonen og skytingen på Utøya ble laget av Politidirektøren. På dette tidspunktet var gjerningsmannen pågrepet, og den akutte situasjonen var under kontroll. Denne operasjonsbeskrivelsen ble sendt elektronisk fra Politidirektoratet til samtlige politidistrikt, skriver Politidirektoratet.
Nordre Buskerud politidistrikt varslet manuelt sine nærmeste nabodistrikt, og de bidro tidlig med ressurser rundt Utøya.
– Skal gå gjennom samtaler og kapasitet
NRK har spurt hvorfor det ikke ble sendt ut noen varsling tidligere, men politiet henviser til at dette er noe som skal gjennomgås i evalueringen av innsatsen den 22. juli.
Fungerende kommunikasjonsdirektør Wenche Bjørngaard i Politidirektoratet bekrefter at politiet sliter med å kommunisere innad ved stor pågang.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– Politiet har mye erfaring med å snakke med folk også i kriser, men denne dagen ble vi satt på ekstreme utfordringer både menneskelig og teknisk også i politiet, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Wenche Bjørngaard i Politidirektoratet til NRK.
Stemmer det når telefonnettet til et politidistrikt er overbelastet at man sliter med å kommunisere innad?
– Ja, det gjør det, svarer Bjørngaard til NRK.
Hun synes det er synd at flere pårørende sitter med ubesvarte spørsmål, og ønsker å jobbe for å komme til bunns i hva som skjedde den 22. juli i noen hektiske timer for mange av nødetatene.
– Det er beklagelig at folk opplever det slik. Vi forstår at de er fortvilet og at dette oppleves forferdelig for dem. Vi skal derfor gjøre så godt vi kan i evalueringen vi nå gjennomfører. De første resultatene fra dette vil vi komme med allerede i september, sier kommunikasjonsdirektøren i politiets overordnede organ Politidirektoratet.
Politiet har selv sagt at de ikke kom gjennom. Hvordan fungerer disse systemene?
– Vi skal gå gjennom disse samtalene, valgene, ressursene og kapasiteten som er i systemene grundig. Det vi kan si er at når nødnettet blir landsdekkende vil politiet ha et bedre grunnlag for kommunikasjon, og Politidirektoratet vil følge opp kommunikasjonsløsningene i politiet, sier Bjørngaard.
I tillegg til å love at de vil følge opp kommunikasjonsløsningene peker direktoratet på at de tror det vil bli forbedringer når nødnettet bygges ut for å dekke hele landet, det skal skje innen 2015.
