– Hvis regimet i Egypt blir kastet, bør flere presidenter bli engstelige

– Hvis Mubarak-regimet blir kastet av sitt eget folk, ville jeg blitt veldig engstelig som president i ulike andre land, kanskje først og fremst i Syria. Faller Mubarak, bør den syriske presidenten sove dårlig om natta, sier Berit Thorbjørnsrud, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

For da er det sannsynlig at den store revolusjons-ballen har begynt å rulle.

– Ikke tilfeldig at det startet i Tunisia

At opprøret i Egypt har en sammenheng med revolusjonen i Tunisia, er Thorbjørnsrud ikke i tvil om.

– Det er en stor inspirasjon å se at det er mulig, at naboene klarte det, sier hun.

Det er ikke tilfeldig at det var «naboene» i Tunisia som startet det som kan bli en rekke revolusjoner i arabiske land, mener professor ved Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Gunvor Mejdell.

– Tunisia var et ekstremt tilfelle av kleptokrati, altså at lederen var opptatt av å berike seg selv. Det opprører folk. Se for deg at Stoltenberg-familien skulle ha tatt til seg enorme verdier, sier Mejdell.

– At Tunisia er et lite land, gjør at det blir veldig gjennomsiktig. Tunisia har en velutdannet befolkning, og størrelsen på landet gjør det også lettere å samle folk.

Nettopp derfor sto tunisierne sterkt samlet mot president Ben Ali. I Egypt har det vært opptøyer med ulike størrelse flere ganger tidligere, men det er et stort land, og de forskjellige bevegelsene har hatt problemer med samordningen.

Men tunisierne klarte å drive presidenten ut av sin maktposisjon.

– Det er klart det er en kjempeinspirasjon for andre arabiske land som ønsker endring. Det var en vekker og en inspirasjon, sier Mejdell.

– Egypt har hatt det samme diktatoriske regimet med Mubarak i 30 år, og med en stadig forlenget unntakstilstand. Det er kun et kosmetisk demokrati, og valgene preges av valgfusk. Folket har ingen mulighet til å kaste regimet ved valg, legger hun til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Arbeidsledigheten skaper en eksplosiv frustrasjon

Men nå har egypterne virkelig fått nok, mener Mejdell. At president Hosni Mubarak, som selv er 82 år gammel, nå forsøker å sette inn sønnen Gamal som etterfølger, har opprørt befolkningen.

• Les også: – De er lei av korrupte diktatorer

– I tillegg er det stor arbeidsledighet, ikke minst blant unge menn, og folk er desperate. De får ikke arbeid, dermed får de ikke lønn, og da får de heller ikke giftet seg. I Egypt flytter man ikke sammen på hybel, slik som i Norge. Dette skaper en enorm frustrasjon, og den frustrasjonen er eksplosiv, sier Mejdell.

• Les også: Tåregass mot demonstranter i Kairo

Dessuten lever over 40 prosent av befolkningen i fattigdom.

I Tunisia opplevde demonstrantene at hæren ikke ville gå imot folket på vegne av presidenten. I Egypt, der både den nåværende presidenten Mubarak og hans forgjengere Gamal Abdel Nasser og Anwar Sadat har bakgrunn fra militæret, er det derimot uvisst om folket vil få støtte gjennom at hæren vender seg mot sin egen president.

– Jeg tror ikke militæret vil vende seg mot Mubarak, men ingen kan vite alle faktorer som ligger bak, og som i en situasjon kan bli avgjørende, sier utenriksmedarbeider i NRK, Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

Hvorvidt det egyptiske regimet kommer til å gi etter for folkeopprøret, kan også avhenge av USA.

– Egypt er en nær venn av USA og er det landet i verden som får mest bistand fra amerikanerne, etter Israel. Hva USA vil godta, er et viktig spørsmål. Det kan hende at USA ikke vil risikere at Det muslimske brorskap kan overta makten, sier Berit Thorbjørnsrud.

• Les også: - Blir aldri et nytt Saudi-Arabia

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Faller Mubarak, kan flere land følge etter

Dersom egypterne lykkes med sine protester, kan det føre til at snøballen begynner å rulle, og folk i flere arabiske land følger etter. Egypt er et land med stor betydning i Midtøsten.

– Det er et stort land med 80 millioner innbyggere. Gamal Abdel Nasser, som var president i Egypt fra 1956 til 1970, var en folkehelt i Egypt og i andre land i Midtøsten. Egypt har også vært ledende på kulturproduksjon. I tillegg til sin tyngde rent demografisk, har landet vært veldig dominant både kulturelt og politisk, sier Mejdell.

Dersom regimet i Egypt må gi tapt og opprøret sprer seg, tror Thorbjørnsrud første land ut da kan være Syria, mens Mejdell peker på at vi allerede har sett gryende opptøyer i Jordan, Algerie og Marokko. En fellesnevner er stor arbeidsledighet blant unge menn.

– Det kan bli en hær av frustrerte og desperate mennesker, sier Mejdell.